Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til energiministeren

Dokument nr. 15:104 (2024-2025)
Innlevert: 13.10.2024
Sendt: 14.10.2024
Besvart: 18.10.2024 av energiminister Terje Aasland

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Hvordan ser regjeringen på muligheten for en reduksjon av sentralnettstariffen i NO2 som en kompensasjon for prisforskjell og for å oppnå noe likere konkurransevilkår, og dersom det skulle være ønskelig, lar det seg gjøre innenfor konkurranseretten og EØS-forpliktelsene å bruke høye flaskehalsinntekter til et slikt formål?

Begrunnelse

Statnett la frem sentralnettstariffen for 2025 fredag den 26. september med lik forbrukstariff over hele landet. Statsforetaket holder tariffen uendret fra 2024 til 2025 for forbrukere og anslår at kostnaden for husholdninger vil være om lag 4,5 øre/kWh. I perioden med svært høye kraftpriser ble forbrukstariffen satt til 0 fra 1. april 2022 og ut 2023 for hele landet. De siste årene har kraftprisen sørvest i Norge vært høyere enn i de andre prisområdene. I 2023 var prisen i NO2 14,3 øre/kWh høyere enn i NO1 (Østlandet), ifølge NordPool. Tall fra NordPool den 30. september viser at kraftprisen i NO2 var mer enn dobbelt så høy både i august og september måned i år enn den var i NO1. Dersom det var ønskelig å redusere kraftprisen i NO2 ved å sette forbrukstariffen til 0, vil det være handlingsrom for Statnett å gjøre dette uten å komme i konflikt med konkurransereglene og regelverket i EØS-avtalen.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Det har vært svært viktig for regjeringen å begrense nivået på nettleien i en tid med høye strømregninger for folk og bedrifter. Derfor sørget vi for at det høsten 2022 ble fastsatt en midlertidig forskrift som åpnet for at høye flaskehalsinntekter i transmisjonsnettet tilbakeføres fra Statnett til nettkundene raskere enn det som ellers ville vært tilfellet.
Nettselskaper i områder med høy kraftpris får høye kostnader til nettap, som de må dekke inn gjennom økt nettleie fra kundene. Ordningen innebærer at en del av Statnetts flaskehalsinntekter fordeles til underliggende nettselskaper som har høye kostnader til nettap slik at de ikke trenger å øke tariffen like mye. RME beregner fordelingen av utbetalingene i ordningen slik at de nettselskapene som har en kraftpris i sitt prisområde som overstiger en terskelpris, mottar en utbetaling tilsvarende nettselskapets nettapsvolum, multiplisert med differansen mellom selskapets kraftpris og terskelpris. Terskelprisen har vært satt til 35 øre/kWh.
Ordningen er således ikke knyttet til prisforskjellene mellom prisområder, men prisnivået i de enkelte prisområdene, slik at det er nettselskapene i områder med de høyeste kraftprisene som blir kompensert. Dette gjør ordningen treffsikker. Jeg er opptatt av at det er kundene som opplever de høyeste kraftprisene som skal få mest gjennom ordningen.
Siden den midlertidige ordningen trådte i kraft i november 2022 er det utbetalt om lag 8,5 milliarder kroner til nettselskapene. Utbetaling gjennom ordningen for fjerde kvartal 2024 og hvordan denne fordeles, blir først kjent når RME fatter sitt vedtak. RME har opplyst at de vil vedta utbetaling av flaskehalsinntekter for fjerde kvartal fra Statnett til underliggende nettselskaper sent i november.
Det er viktig for meg å understeke at alle Statnetts flaskehalsinntekter tilbakeføres til nettkundene. Flaskehalsinntektene som oppstår på mellomlandsforbindelser til EU-land må benyttes i henhold til reglene i forordningen om grensekryssende krafthandel. Inntektene kan brukes til å opprettholde eller øke overføringskapasiteten mellom Norge og nabolandene, eller til å redusere tariffgrunnlaget og dermed nettleien. Regelverket har vært praktisert slik at Statnetts flaskehalsinntekter har kommet nettkundene til gode gjennom redusert nettleie.
Bruken av flaskehalsinntekter som oppstår mellom interne prisområder i Norge og på mellomlandsforbindelsen til Storbritannia er ikke omfattet av grensehandelsforordningen. Disse flaskehalsinntektene har også blitt brukt til å redusere Statnetts tariff. Dette har vi sett eksempler på i 2022 og 2023, hvor Statnett satte fastleddet for forbruk i tariffen til null fra april 2022 og ut 2023, og satt et tak på kraftprisen som ligger til grunn for beregning av energileddet. Reduksjonen i energileddet er blitt forlenget til å vare ut 2024.