Bård Ludvig Thorheim (H): Hvordan ser regjeringen på muligheten for en reduksjon av sentralnettstariffen i NO2 som en kompensasjon for prisforskjell og for å oppnå noe likere konkurransevilkår, og dersom det skulle være ønskelig, lar det seg gjøre innenfor konkurranseretten og EØS-forpliktelsene å bruke høye flaskehalsinntekter til et slikt formål?
Begrunnelse
Statnett la frem sentralnettstariffen for 2025 fredag den 26.september med lik forbrukstariff over hele landet. Statsforetaket holder tariffen uendret fra 2024 til 2025 for forbrukere og anslår at kostnaden for husholdninger vil være om lag 4,5 øre/kWh. I perioden med svært høye kraftpriser ble forbrukstariffen satt til 0 fra 1.april 2022 og ut 2023 for hele landet. De siste årene har kraftprisen sørvest i Norge vært høyere enn i de andre prisområdene. I 2023 var prisen i NO2 14,3 øre/kWh høyere enn i NO1 (Østlandet), ifølge NordPool. Tall fra NordPool den 30.september viser at kraftprisen i NO2 var mer enn dobbelt så høy både i august og september måned i år enn den var i NO1. Dersom det var ønskelig å redusere kraftprisen i NO2 ved å sette forbrukstariffen til 0, vil det være handlingsrom for Statnett å gjøre dette uten å komme i konflikt med konkurransereglene og regelverket i EØS-avtalen?