Bård Hoksrud (FrP): Vil statsråden sikre at alle gravide og ammende mottar tilstrekkelig informasjon om hvordan de kan få i seg nok jod i svangerskapet ved å gjøre dette til en del av kartleggingen i helsekortet for gravide?
Begrunnelse
Gravide og ammende trenger ekstra mye jod, fordi inntaket skal dekke både mor og barns jodbehov. Jod er blant annet nødvendig for utviklingen av barnets hjerne og sentralnervesystem.
I 2016 kom rapporten «Risiko for jodmangel i Norge» utgitt av Nasjonalt råd for ernæring. Rapporten viste at mange norske gravide og ammende hadde et lavere jodinntak enn anbefalt. Rundt halvparten av de gravide fikk ikke i seg nok jod. Dette kan få alvorlige konsekvenser for barnet, og nye studier fra Norge viser at selv mild til moderat jodmangel i svangerskapet kan påvirke barnets utvikling negativt.
Vi har få gode kilder til jod i det norske kostholdet. Mesteparten får vi fra melk og meieriprodukter, men også i meieriproduktene varierer jodinnholdet en del. Gode jodkilder er melk, syrnet melk, yoghurt, brunost og prim. Hvit fisk og produkter laget av hvit fisk er også blant de beste jodkildene vi har.
Norstat har på vegne av MELK gjort undersøkelser blant gravide som viser at mange kvinner har lite kunnskap om jod. De vet ikke hva jod, hvilken mat som bidrar med jod eller hvor mye de må spise for å få nok. De vet heller ikke hvorfor det er spesielt viktig i forbindelse med graviditet og ammeperiode.
Det er sosioøkonomiske forskjeller hvor kun 33 % av de med lav utdannelse har kjennskap til jod vs. 66 % av gravide med høy utdannelse. Kun en tredjedel av gravide svarer at de har fått informasjon om jod fra helsepersonell mens 86 % har fått informasjon om folat.