Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:92 (2024-2025)
Innlevert: 11.10.2024
Sendt: 11.10.2024
Besvart: 18.10.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Vil statsråden sikre at alle gravide og ammende mottar tilstrekkelig informasjon om hvordan de kan få i seg nok jod i svangerskapet ved å gjøre dette til en del av kartleggingen i helsekortet for gravide?

Begrunnelse

Gravide og ammende trenger ekstra mye jod, fordi inntaket skal dekke både mor og barns jodbehov. Jod er blant annet nødvendig for utviklingen av barnets hjerne og sentralnervesystem.
I 2016 kom rapporten «Risiko for jodmangel i Norge» utgitt av Nasjonalt råd for ernæring. Rapporten viste at mange norske gravide og ammende hadde et lavere jodinntak enn anbefalt. Rundt halvparten av de gravide fikk ikke i seg nok jod. Dette kan få alvorlige konsekvenser for barnet, og nye studier fra Norge viser at selv mild til moderat jodmangel i svangerskapet kan påvirke barnets utvikling negativt.
Vi har få gode kilder til jod i det norske kostholdet. Mesteparten får vi fra melk og meieriprodukter, men også i meieriproduktene varierer jodinnholdet en del. Gode jodkilder er melk, syrnet melk, yoghurt, brunost og prim. Hvit fisk og produkter laget av hvit fisk er også blant de beste jodkildene vi har.
Norstat har på vegne av MELK gjort undersøkelser blant gravide som viser at mange kvinner har lite kunnskap om jod. De vet ikke hva jod, hvilken mat som bidrar med jod eller hvor mye de må spise for å få nok. De vet heller ikke hvorfor det er spesielt viktig i forbindelse med graviditet og ammeperiode.
Det er sosioøkonomiske forskjeller hvor kun 33 % av de med lav utdannelse har kjennskap til jod vs. 66 % av gravide med høy utdannelse. Kun en tredjedel av gravide svarer at de har fått informasjon om jod fra helsepersonell mens 86 % har fått informasjon om folat.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Som representant Hoksrud påpeker, er det dokumentert at enkelte grupper i Norge har et lavt inntak av jod. Spesielt bekymringsfullt er det dersom gravide og ammende har et lavt inntak av jod, fordi jod er ett av flere næringsstoffer som er nødvendig for normal vekst og utvikling hos foster og spedbarn.
Helsedirektoratet anbefaler at gravide så tidlig som mulig i svangerskapet får informasjon om et sunt og variert kosthold, i tråd med kostrådene, inkludert råd om bruk av kosttilskudd. Et riktig sammensatt kosthold kan inneholde alle næringsstoffer som den gravide og fosteret trenger, men flere trenger tilskudd av noen vitaminer og mineraler – blant annet jod og folat, som representanten også nevner. Resultater fra den norske mor, far og barn-undersøkelsen (moBa) tyder på at det kan være for sent å øke jodinntaket i svangerskapet med hensyn til fosterutviklingen. Derfor er generell informasjon, blant annet om hvilke matvarer som inneholder jod, viktig.
Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Mattilsynet (heretter omtalt som etatene) har utarbeidet forslag til strategi for å sikre god jodstatus i befolkningen. Strategien inneholder økt tilsetning av jod til husholdningssalt og salt tilsatt brød og andre bakervarer, samt mer informasjon til befolkningen og helsepersonell om betydningen av jod og kilder til jod i kosten. For å kunne følge utviklingen og effekten av tiltak som iverksettes, har etatene anbefalt at det også iverksettes et overvåkningsprogram. Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjettet for 2025 foreslått 2,3 millioner kroner til oppstart av arbeidet med jodstrategien. Jeg er i dialog med etatene om hvordan dette skal gjøres.
Hoksrud har rett i at gode kilder til jod i det norske kostholdet er begrenset, men at enkelte meieriprodukter slik som melk, yoghurt, brunost, prim, i tillegg til hvit fisk, er gode kilder. Helsedirektoratet anbefaler melk- og meieriprodukter i sine oppdaterte kostråd, blant annet av hensyn til tilførsel av jod. Det er imidlertid enkelte grupper i befolkningen som i liten grad inkluderer meieriprodukter og/eller fisk i kostholdet sitt. For disse gruppene vil økt tilsetning av jod til salt og bakervarer være av særlig stor betydning.
Det er i 2024 bevilget 26 mill. kroner til digitalt helsekort for gravide. Regjeringen har foreslått ytterligere 26 mill. kroner til utprøving i 2025. I tillegg foreslås det 5 mill. kroner til digital foreldrestøtte. Det er behov for å legge til rette for bedre og kvalitetssikret foreldrestøtte til kommende og nye foreldre gjennom digitale tilbud tilpasset ulike situasjoner og faser i en families liv. Helsedirektoratet og Norsk helsenett SF vil få i oppdrag å utvikle et slikt tilbud. Arbeidet skal bl.a. sees i sammenheng med digitalt helsekort for gravide.
Det digitale helsekortet for gravide vil i første omgang være avgrenset til å omfatte den samme informasjonen som i dag finnes i papirhelsekortet. Utviklingen av helsekortet følger den nasjonale faglige retningslinjen for svangerskapsomsorgen fra Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har vurdert at å inkludere jod i helsekortet, ikke vil gi den effekten vi ønsker – både fordi et tilstrekkelig jodinntak er viktig før kvinnen blir gravid, men også fordi det, når jodstrategien iverksettes, vil være flere matvarer som inneholder jod på markedet. Hvor mye jod gravide får i seg kan ikke kartlegges på samme måte som det kan spørres om bruk av folattilskudd, slik det nå gjøres og registreres i helsekortet. Det vil være mer hensiktsmessig tidsbruk for helsepersonell å gi informasjon om kosthold generelt, i tråd med retningslinjen.
Jeg vurderer at det vil være mest effektivt å sette inn tiltak for å øke jodinntaket i befolkningen slik at kvinnene har en tilstrekkelig jodstatus før de blir gravide, fremfor å inkludere informasjon om dette i helsekortet. Jeg er derfor glad for at det nå ser ut til at vi kan sette i gang tiltak som er anbefalt i forslag til jodstrategi fra etatene våre, slik at hele befolkningen, inkludert unge kvinner, gravide og ammende, får tilstrekkelig informasjon om hvordan de kan få i seg nok jod for god helse.