Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:91 (2024-2025)
Innlevert: 10.10.2024
Sendt: 11.10.2024
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 29.10.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Fiskebåter slipper drivstoffavgift ved å ta en rundtur ut av landet. Norges klimaregnskap belastes da ikke, og fiskerne betaler mindre, selv om de fysiske utslippene øker. Det er grunner til å stille spørsmål om fornuften bak et regelverk som fremtvinger store ekstra utslipp, utgifter, ulemper og tidsbruk kun for norske fartøy.
Vil regjeringen ta initiativ til en fullstendig gjennomgang av avgiftsregelverket og særnorske avgifter for fartøyer, med sikte på en harmonisering av reglene for merverdiavgift og særavgifter?

Begrunnelse

Norge har innført en CO₂-avgift for fiskeflåten. Målet med avgiften er å presse flåten over i en mer miljøvennlig retning med lavere klimautslipp. Problemet er bare at det finnes ingen utslippsfri erstatning for fossilt drivstoff som passer for dette formålet.
Fiskeri er matproduksjon med lavt miljøavtrykk, det laveste av all produksjon av animalsk protein
Særnorske avgifter kan føre til at fiskeriaktiviteten blir redusert, og eksempelvis at Norge blir mindre til stede i nordområder.
I flere år har man lest om norske fiskere som har reist over Skagerak for å fylle drivstoff grunnet særnorsk CO₂-beskatning. I dag går mange båter til Shetland for å oppnå lavere avgifter. Det betyr at de svir av titalls tusen liter drivstoff ene og alene for å spare utgifter til de ekstra klimaavgiftene bransjen er pålagt av staten.
Dette er både kontraproduktivt, øker risikoen for fiskerne, øker kostnadene, og ikke minst klimautslippene. Det tyder på et regelverk som er overmodent for modernisering.
I Fiskeribladet kunne man 3 oktober lese en kronikk med overskriften: "Fiskebåtregelverket: Tid for endring" av Øystein Gulseth.
Gulseth skriver: Hovedproblemet ligger i inkonsistensen og kompleksiteten i regelverket som virksomheter innen skipsfart og eksport må forholde seg til. Et eksempel på dette er de ulike definisjonene av «eksport» som anvendes i merverdiavgifts- og særavgiftsregelverket, og hvordan disse ikke koordineres effektivt. Slik står vi overfor et lappeteppe av regler som skaper forvirring og ineffektivitet for både leverandører og kjøpere.
Like tilfeller reguleres ulikt mht. merverdi- og særavgifter, tilsynelatende uten en klar tanke bak.
Denne mangelen på oppdatering og koordinering er mer enn bare et irritasjonsmoment. Det skaper en reell trussel mot norsk næringsliv ved å gjøre det vanskeligere å drive virksomhet innenlands. Resultatet kan bli at bedrifter flytter virksomheten ut av landet, noe som verken gagner økonomien eller miljøet.
Det er på tide å rette søkelyset mot et regelverk som trenger en grundig overhaling. Dette er ikke bare en sak for de som jobber direkte med eksport og avgift, men for alle som er interessert i å sikre et konkurransedyktig og fremtidsrettet norsk næringsliv.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Regjeringen er godt kjent med utfordringene ved at fartøy i noen tilfeller vil kunne bunkre i utlandet eller fra bunkringsskip til havs. Dette er ikke ønskelig, og regjeringen har de siste årene jobbet med ulike løsninger på problemet. Vi har utredet muligheten for å endre dagens praksis med å ikke oppkreve CO₂-avgift ved innførsel av drivstoff på fartøys drivstofftank. Dette ville imidlertid medføre store administrative kostnader, risiko for dobbeltbeskatning og vesentlige kontrollutfordringer for myndighetene. Det ble derfor ikke utarbeidet et forslag om en slik omlegging. Denne saken er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2022-2023) Skatter og avgifter 2023 og Prop. 1 LS (2023-2024) Skatter og avgifter 2024.
En annen utfordring er at fiskefartøy kan omgå den norske avgiften ved først å gå til en utenlandsk havn slik at de oppfyller kravene til avgiftsfritaket for utenriks sjøfart. Dette kan særlig være aktuelt for fiskefartøy som skal fiske langt til havs. I forbindelse med regjeringens forslag om å innføre avgift på fiske i fjerne farvann har jeg derfor bedt Skattedirektoratet vurdere om det er mulig å endre regelverket slik at fiskefartøy ikke lenger kan benytte avgiftsfritaket for utenriks sjøfart. Samtidig foreslår regjeringen å innføre avgift for utenriks sjøfart, forutsatt at dette er i overenstemmelse med statsstøtteregelverket, noe som også vil redusere omgåelsesmulighetene. Dagens skille mellom fiske i fjerne og nære farvann innebærer også at avgiftsfritaket for fjerne farvann bortfaller i sin helhet dersom et fartøy har fisket i nære farvann. Det gir et insentiv til å unngå å dele fisket mellom nære og fjerne farvann og kan gi dårlig utnyttelse av både fartøy og fiskeressursene. Jeg har derfor også bedt Skattedirektoratet se på løsninger som i større grad tilrettelegger for fiske både i nære og fjerne farvann.
Utslipp fra fiskefartøy utgjør samtidig en del av norske utslipp, og inngår i Norges forpliktelser under klimaavtalen med EU (innsatsfordelingsforordningen). Klimaavgiftene er et av regjeringens viktigste virkemidler for å redusere utslippene, inkludert utslippene fra fiske og fangst. Selv om utviklingen av nullutslippsteknologi har kommet kortere i sjøfart og fiske enn for personbiler og annen landtransport, finnes det tiltak som kan gi reduserte utslipp med eksisterende teknologi. Avgiften vil for eksempel gi rederiene insentiver til å investere i mer drivstoffeffektive fartøy og til å effektivisere driften og fangsten med eksisterende fartøy. Regjeringen har også gjort flere grep som vil lette omstillingen for næringen. Den midlertidige CO₂-kompensasjonsordningen for fiskeriene var på 255 mill. kroner i 2022, og skulle opprinnelig avvikles i 2025. Regjeringen har i stedet trappet denne opp og foreslått en bevilgning på om lag 500 mill. kroner i 2025. Vi har også innført en ekstra tilskuddsordning for kystreketrålere som medfører at disse i dag mottar et tilskudd på 4,5 kroner per liter diesel de bunkrer. Det er 1,33 kroner mer enn de betaler i CO₂-avgift.
I Danmark ble det besluttet å innføre CO₂-avgift på fiske og fangst, og at avgiftssatsen skal økes til 750 danske kroner innen 2030. Den danske regjeringen har foreslått å innføre avgift med virkning fra 2025. Dette vil bidra til å redusere utfordringene med bunkring i utlandet for norske båter.
Regjeringen jobber løpende med forenkling av skatte- og avgiftsregelverket. Særavgiftsloven, loven der CO₂-avgiften er hjemlet, er fra 1933, og det er behov for en modernisering. Finansdepartementet og Skattedirektoratet har derfor igangsatt en teknisk revisjon av loven, blant annet med sikte på å gjøre regelverket mer tilgjengelig og brukervennlig for både de næringsdrivende og skattemyndighetene.