Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:91 (2024-2025)
Innlevert: 10.10.2024
Sendt: 11.10.2024
Til behandling

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Fiskebåter slipper drivstoffavgift ved å ta en rundtur ut av landet. Norges klimaregnskap belastes da ikke, og fiskerne betaler mindre, selv om de fysiske utslippene øker. Det er grunner til å stille spørsmål om fornuften bak et regelverk som fremtvinger store ekstra utslipp, utgifter, ulemper og tidsbruk kun for norske fartøy.
Vil regjeringen ta initiativ til en fullstendig gjennomgang av avgiftsregelverket og særnorske avgifter for fartøyer, med sikte på en harmonisering av reglene for merverdiavgift og særavgifter?

Begrunnelse

Norge har innført en CO₂-avgift for fiskeflåten. Målet med avgiften er å presse flåten over i en mer miljøvennlig retning med lavere klimautslipp. Problemet er bare at det finnes ingen utslippsfri erstatning for fossilt drivstoff som passer for dette formålet.
Fiskeri er matproduksjon med lavt miljøavtrykk, det laveste av all produksjon av animalsk protein

Særnorske avgifter kan føre til at fiskeriaktiviteten blir redusert, og eksempelvis at Norge blir mindre til stede i nordområder.

I flere år har man lest om norske fiskere som har reist over Skagerak for å fylle drivstoff grunnet særnorsk CO2 beskatning. I dag går mange båter til Shetland for å oppnå lavere avgifter. Det betyr at de svir av titalls tusen liter drivstoff ene og alene for å spare utgifter til de ekstra klimaavgiftene bransjen er pålagt av staten.

Dette er både kontraproduktivt, øker risikoen for fiskerne, øker kostnadene, og ikke minst klimautslippene. Det tyder på et regelverk som er overmodent for modernisering.
I Fiskeribladet kunne man 3 oktober lese en kronikk med overskriften: "Fiskebåtregelverket: Tid for endring" av Øystein Gulseth.

Gulseth skriver: Hovedproblemet ligger i inkonsistensen og kompleksiteten i regelverket som virksomheter innen skipsfart og eksport må forholde seg til. Et eksempel på dette er de ulike definisjonene av «eksport» som anvendes i merverdiavgifts- og særavgiftsregelverket, og hvordan disse ikke koordineres effektivt. Slik står vi overfor et lappeteppe av regler som skaper forvirring og ineffektivitet for både leverandører og kjøpere.

Like tilfeller reguleres ulikt mht. merverdi- og særavgifter, tilsynelatende uten en klar tanke bak.

Denne mangelen på oppdatering og koordinering er mer enn bare et irritasjonsmoment. Det skaper en reell trussel mot norsk næringsliv ved å gjøre det vanskeligere å drive virksomhet innenlands. Resultatet kan bli at bedrifter flytter virksomheten ut av landet, noe som verken gagner økonomien eller miljøet.

Det er på tide å rette søkelyset mot et regelverk som trenger en grundig overhaling. Dette er ikke bare en sak for de som jobber direkte med eksport og avgift, men for alle som er interessert i å sikre et konkurransedyktig og fremtidsrettet norsk næringsliv"

Svar

Svaret er ennå ikke tilgjengelig