Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:79 (2024-2025)
Innlevert: 09.10.2024
Sendt: 09.10.2024
Besvart: 17.10.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hvilke tiltak og beredskap har regjeringen i forhold til marburgviruset?

Begrunnelse

I Rwanda kjemper helsemyndighetene mot at flere skal dø av marburgviruset. I Tyskland er det meldt om mistanke om et smittetilfelle i Hamburg hvor det er satt inn tiltak med isolasjon i inkubasjonstiden. Etter dødstallene i Rwanda de siste dagene har vårt naboland Sverige hevet beredskapen ift. viruset.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: I Meld. St. 5 om en motstandsdyktig helseberedskap – fra pandemi til krig, presenterte regjeringen den politiske og strategiske retningen for norsk helseberedskap. Meldingen er den første stortingsmeldingen om helseberedskap og inneholder tre hoveddeler: Et styrket system for helseberedskapen; en motstandsdyktig helseberedskap; og risiko- og sårbarhetsområder. Forebygging og beredskap må gis økt prioritet. Regjeringen vil sikre en motstandsdyktig helseberedskap som har som formål å verne liv og helse. Regjeringen gjør grep nasjonalt og arbeider for å delta i et forpliktende samarbeid med EUs styrkede helseberedskap og kriserespons. Dette vil sikre robust og forutsigbar beredskap og respons i Norge.
Regjeringen vil videre arbeide med en plan for modernisering av overvåkingssystemene for smittevernet som inneholder digital infrastruktur basert på erfaringer fra pandemien.
Det ble rapportert et mistenkt tilfelle av marburgsykdom i Tyskland den 2. oktober, men dette ble avkreftet 3. oktober. I forbindelse med dette definerte Sverige marburgsykdom som en samfunnsfarlig sykdom på lik linje med ebola. I Norge var marburg allerede definert som allmennfarlig smittsom sykdom under diagnosen viral hemoragisk feber (blødningsfeber).
Marburgsykdom er varslingspliktig. Folkehelseinstituttet (FHI) er kontaktpunkt for internasjonal og nasjonal varsling og følger opp varsler fortløpende. FHI har nylig revidert Håndbok om virale hemoragiske febersykdommer.
Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin, som er lokalisert til Oslo universitetssykehus HF (OUS), koordinerer Nasjonalt medisinsk utrykningsteam for høyrisikosmitte (NMUH). NMUH kan også bistå kommunelege og ambulansetjeneste med evakuering av mistenkt høyrisikosmittepasient fra passasjerfly ved Oslo lufthavn Gardermoen, dersom varslingstiden tillater det.
Høysikkerhetsisolatet ved Oslo universitetssykehus HF er førstevalg for innleggelse av pasient med mistenkt eller bekreftet viral blødningsfeber. Dersom innleggelse ved Oslo universitetssykehus HF ikke er mulig, finnes en prioritert rekkefølge for valg av sykehus. Alle helseforetak har egne beredskapsplaner og rutiner.
Helseforetakene øver jevnlig på ulike typer høyrisikosmitte sammen med andre relevante aktører, sist øvelse «Havørn» ved Stavanger universitetssjukehus HF i september 2024 om ebolasmitte (som er en annen type blødningsfeber).
Nasjonalt mikrobiologisk beredskapslaboratorium ved FHI har ansvar for diagnostikk av høypatogene agens.
Informasjon til befolkningen gis blant annet gjennom Helsenorge, media og Folkehelseinstituttets nettsider.
Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) publiserte vurdering om Rwanda-utbruddets trussel for EU/EØS-land den 11.10.24. Folkehelseinsituttet er enige med ECDC og vurderer risikoen som lav. Om det likevel skulle oppstå importtilfeller, vurderes risikoen for videre spredning som veldig lav.