Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:78 (2024-2025) Innlevert: 09.10.2024 Sendt: 09.10.2024 Besvart: 16.10.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Margret Hagerup (H): Hvordan vil ministeren ivareta at skoleeier får styringsinformasjon når nasjonale prøver foreslås avviklet i sin nåværende form?
Kari Nessa Nordtun: Jeg er i likhet med representanten Hagerup opptatt av at alle nivåer i skolen skal ha god informasjon om elevenes læringsresultater og skolemiljø. Lærere, skoleledere og lokale og nasjonale utdanningsmyndigheter trenger oppdatert og relevant kunnskap for å utvikle kvaliteten i skolen.Mye har endret seg i skolen siden det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet og de nasjonale prøvene ble innført for snart 20 år siden. Gjennom flere utredninger har vi fått ny kunnskap om kvaliteten på prøvene og hvordan prøvene svarer til behovene i dagens skole. Det er på høy tid å videreutvikle de prøvene og verktøyene som brukes til å utvikle kvaliteten i skolen. De må svare bedre til behovene i dagens skole, og de må legge bedre til rette for elevenes læring, motivasjon og trivsel.Regjeringen mottok høsten 2023 kvalitetsutviklingsutvalgets rapport (NOU 2023:27) med en gjennomgang av hele kvalitetsvurderingssystemet, inkludert de nasjonale prøvene. Utvalgets anbefaling var å utvikle nye prøver som gir bedre informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter til støtte til lærerens faglige og pedagogiske arbeid, og å gå bort fra det doble formålet prøvene har i dag. Det samsvarer med de faglige rådene fra Utdanningsdirektoratet om at resultatet av dobbelt formål er at prøvene verken blir gode styringsprøver eller gode prøver til bruk i oppfølging av elevenes læring, og at gode prøver må ha ett tydelig formål.I Meld. St. 34 (2022–2023) beskriver regjeringen hvordan vi vil utvikle et nytt system for kvalitetsutvikling som skal gi bedre informasjon om elevenes læring, motivasjon og trivsel. Det skal utvikles nye prøver med ett tydelig læringsstøttende formål. Prøvene skal gi lærerne rikere informasjon om elevens læring, og i større grad enn i dag beskrive elevenes faglige ståsted og gi bedre støtte til oppfølging.Det er viktig at kommunene får god informasjon om elevenes læringsresultater, og at et nytt kvalitetsutviklingssystem og nye prøver legger til rette for tillit, samarbeid og dialog mellom ulike nivå i skolen. Selv om de nye prøvene skal ha et tydelig læringsstøttende formål, skal det derfor utredes hvilken informasjon kommunene kan få fra prøvene uten at det påvirker det læringsstøttende formålet. For å gi bedre informasjon til kommunene skal det også utredes om og hvordan resultatene fra eksamen på 10. trinn kan brukes for å si noe om utviklingen i elevenes kompetanse. Eksamen er i dag ikke utformet for dette formålet og gir ikke et godt grunnlag for å måle endringer i elevenes kompetanse over tid.I dag får kommunene resultater fra prøvene i form av skalapoeng og mestringsnivåer. De nye prøvene skal sammen med andre informasjonskilder gi et rikere og bedre grunnlag for den dialogen skolene har med kommunen om hvordan de kan forbedre opplæringen til elevene. Dersom det viser seg at det ikke er mulig å hente ut god nok informasjon til kommunene, uten å påvirke det læringsstøttende formålet, vil det være aktuelt å utrede andre verktøy som kan dekke kommunenes informasjonsbehov.Det har vært god dialog med partene om arbeidet med kvalitetsutvikling, og regjeringens forslag til nytt kvalitetsutviklingssystem. Jeg merker meg at KS, Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund, Skolelederne, Lektorlaget og Elevorganisasjonen står sammen om et felles innspill til det videre arbeid med kvalitetsutvikling i Stortingets høring av Meld. St. 34 (2022–2023). Det mener jeg er positivt, og gir et godt utgangspunkt for god dialog med partene om den videre utviklingen av kvalitetsutviklingssystemet, herunder både prøvene og lokalt arbeid.