Une Bastholm (MDG): Klima og miljødepartementet har gitt føringer til Miljødirektoratet om at skogvernarbeidet skal være treffsikkert og kostnadseffektivt. Blant annet gjennom større vekt på å utnytte fagbiologisk kompetanse under kartleggingen. Vi registrerer samtidig at en samlet fagbiologisk kartleggingsbransje er bekymret for at skogvernarbeidet slik det fungerer i dag har betydelige svakheter og mangler på disse punktene.
Hvordan vil statsråden sikre at føringene fra KLD følges opp i praksis?
Begrunnelse
En rekke firma som jobber med kartlegging av skog i forbindelse med frivillig vern sendte på nyåret en "Bekymringsmelding til Miljødirektoratet om svakheter og mangler i metode for naturfaglige registreringer i skogvernarbeidet".
Hovedpunktene i brevet er:
-Kartleggingsmetodikken (Miljødirektoratets instruks) er lite kostnadseffektiv og treffer ikke vedtatte mål for bevaring av natur. Skogvernet har blitt mindre treffsikkert og det brukes mer ressurser på å verne skog med åpenbart lave naturverdier.
-Metodikken har store svakheter i å fange opp hva som er verneverdig og hva som ikke er verneverdig. Mange eksempler på svært viktige skogområder som får lav poengsum og ikke blir verna (bl.a. nasjonalt viktig skog i Follsjå-området), og motsatt - lite verdifull skog som får høy poengsum og blir verna.
-Kartleggingene gir ikke Statsforvalterne tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å ta avgjørelser om hva som skal prioriteres for vern.
-Statsforvaltere har derfor bestilt nye kartlegginger med ønske om vurdering etter gammel metodikk. Noen områder har blitt kartlagt opp til 3 ganger.
Miljødirektoratets instruks begrenser biologens bruk av fagkompetanse (bl.a. problematisk fordi Statsforvaltere ikke får tilstrekkelig informasjon).
Arbeidet med frivillig vern av skog er et av de viktigste verktøyene vi har for å ta vare på norsk natur. Samtidig vet vi at skoger med svært store naturverdier hugges årlig. Det er derfor avgjørende at arbeidet er mest mulig treffsikkert.»