Tor André Johnsen (FrP): Klima- og Miljødepartementet har tidligere konkludert med at en vurdering av omplassering av servalen Niño til et redningssenter i Sør Afrika ikke kunne foretas før han var under myndighetenes kontroll.
Nå som Niño er konfiskert og i Mattilsynets varetekt, vil departementet følge opp tidligere uttalelser om å ta en helhetlig vurdering av saken og forhåpentligvis sørge for omplassering til et redningssenter eller eventuelt en dyrehage, som et klokt alternativ til avliving slikt CITES-konvensjonen åpner for?
Begrunnelse
CITES-konvensjonen oppfordrer til å vurdere omplassering av konfiskerte dyr som er ofre for ulovlig handel, men Miljødirektoratet avslo organisasjonen NOAHs søknad om omplassering av servalen Niño til et redningssenter. NOAH klagde på avslaget og klagen ble behandlet av Klima- og Miljødepartementet. Miljødirektoratets vedtak ble opprettholdt. KLD skrev i sin klagebehandling at:
«Det er miljømyndighetene som etter CITES-regelverket har myndighet til å gjøre en helhetlig vurdering av den beste løsningen for å håndtere et ulovlig innført levende dyr. Siden servalen ikke er i myndighetenes forvaring, er det ikke gjort en slik helhetlig vurdering på nåværende tidspunkt».
Nå er servalen i myndighetenes forvaring, og NOAH har igjen bedt om omplassering til et redningssenter. I Kongelig resolusjon om CITES-forskriften står det at Miljødirektoratet i samråd med Mattilsynet skal vurdere omplassering før avliving, og at de må ha dialog med interesseorganisasjoner for å finne akseptable løsninger. I artikkel VIII fjerde ledd bokstav b i CITES-konvensjonen står det at dyr kan overtas av “rescue centre or such other place as the Management Authority deems appropriate”. Kontraherende parter til CITES-konvensjonen har utarbeidet detaljerte retningslinjer for håndtering av inndratte levende dyr. I Resolusjon Conf. 17.8 (Rev. CoP19) gis det retningslinjer hvordan man tar avgjørelser i situasjoner som den med Niño. Det fremkommer tydelig at avliving bør være siste utvei og at andre alternativer må vurderes før avliving. I lys av denne Resolusjonen kan man hevde at norske myndigheter unnlater å implementere CITES-konvensjonen dersom de ikke vurderer andre alternativer enn avliving også for arter om står på liste B i CITES-forskriften. Om Resolusjon Conf. 17.8 (Rev. CoP19) skriver KLD i sin klagebehandling at «Flere av vurderingene som omtales i veiledningen forutsetter at eksemplaret er i myndighetens forvaring», og derfor kunne ikke omplassering vurderes på daværende tidspunkt. Nå er servalen i myndighetenes hender, og disse vurderingene bør gjøres. Det er urimelig om servalen ikke skal få et godt liv, fordi man i Norge velger å anvende CITES-regelverket for snevrt. Dersom det besluttes at dyret skal omplasseres til utlandet, åpner konvensjonen for å gi tillatelse til eksport.