Svar
Emilie Mehl: Tall fra SSB viser at status pt. er at folketallet i Norge per 2. kvartal 2024 var på 5 571 634 personer. Antall politiårsverk på samme tid var ifølge politiet.no totalt 11 354,8. Dette gir en dekningsgrad på 2,038 politiårsverk per 1 000 innbyggere per 2. kvartal 2024. Regjeringen ønsker å ha høy politidekning for å sikre lokal tilstedeværelse, og jeg vil i det følgende forklare hvordan vi mener dette bør søkes oppnådd. Regjeringen har prioritert politiet høyt i alle våre budsjetter. Jeg minner om at vi overtok styringen etter at Høyre og Fremskrittspartiet hadde gjennomført en kraftig underfinansiert politireform, og ikke nådde målet om et politi nærmere folk.
Når opposisjonspartier som Fremskrittspartiet og Høyre kun snakker om antall politifolk og viser til statistikker fra politidistriktene som et mål på hvor nært politiet er, er dette misvisende. Under Fremskrittspartiet og Høyre ble det detaljstyrt på 2 politibetjenter per 1 000 innbygger, dette trekkes fram i områdegjennomgangen som et eksempel på en føring som har begrenset politiets handlingsrom til å foreta større, nødvendige løft på andre områder, til å håndtere uforutsette utgifter og til å modernisere etaten. Dette har blant annet ført til at politiet nå har et betydelig etterslep på digitalisering.
For eksempel ble det allerede i en områdegjennomgang fra 2021 gjennomført av BCG pekt på at målet om to politifaglig utdannede per 1 000 innbyggere sto i en særstilling når det gjaldt detaljstyring:
«Analyser og intervjuer viser at målet fortrenger andre satsinger med dagens ressurstilgang, og skaper målkonflikt med andre styringsparametere.»
Det ble trukket frem et eksempel om at politidistrikter har besatt stillinger innenfor IKT-kriminalitet med politifaglige utdannede, til tross for at sivil og spesialisert kompetanse var ønskelig.
Siden Senterpartiet og Arbeiderpartiet tok over i regjering i 2021, har vi gjentatte ganger fremmet store bevilgningsøkninger i politiet, blant annet for å kunne ha flere politifolk i jobb. Målet om flere politifolk har ligget fast. Dette har vært krevende i en tid med store svingninger i prisvekst, kostnadsøkninger og krigen i Ukraina. Politibudsjettene har økt, samtidig som stadig nye kostnader har gjort budsjettsituasjonen utfordrende og gått utover førstelinjen i politiet, herunder budsjettetterslep som skriver seg flere år tilbake i tid fra Høyre og Fremskrittspartiet styrte.
Jeg har derfor tatt flere grep for bedre styring av politiet, blant annet ved å gjennomføre en ny områdegjennomgang. Også her pekes målet om 2 per 1 000 ut som negativ detaljstyring.
Når de tidligere regjeringspartiene Fremskrittspartiet og Høyre kritiserer dagens regjering, får vi både kritikk for å detaljstyre, og for å ikke kategorisk styre på 2 politifolk per 1 000 innbyggere. Dette illustrerer et stort dilemma i politipolitikken, en klassisk «catch 22».
Senterpartiet og Arbeiderpartiet ønsker å styre politiet slik at de både kan dekke regningene sine og ha handlefrihet til å disponere ressursene der det er mest effektivt, og samtidig ha høy politidekning. Vi ønsker derfor å løse dette gjennom å bevilge nok penger og gi mer overordnede føringer, og ikke slik forrige regjering gjorde.
Områdegjennomgangen har gitt oss ny innsikt, og i både RNB som Gjengpakke 1 og i forslaget til statsbudsjett for 2025 med Gjengpakke 2 går en stor del av bevilgningen til grunnfinansiering i politiet.
Jeg merker meg for øvrig kommentaren til daværende statssekretær fra Høyre, om områdegjennomgangen fra 2021, som tok for seg perioden 2013-2019.
«– Mitt inntrykk er at veldig mange i og rundt politiet, også i Politiets Fellesforbund og andre fagforeninger, mener BCGs rapport peker på viktige poenger. Overordnet tenker jeg spesielt på problemer knyttet til veldig detaljerte styringssignaler fra Stortinget, regjeringen, departement og direktorat, og tilsvarende svakheter i styringsinformasjonen tilbake fra etaten.»
(sitert i politiforum)
De tre siste årene har altså ikke politiet blitt styrt på målet om 2 politibetjenter per 1 000 innbygger, men jeg har stilt krav om høy politibemanning. Det kravet er forsterket gjennom forslaget til statsbudsjettet for 2025. Et høyt bemanningsnivå er viktig blant annet for å legge til rette for gode og tilgjengelige polititjenester i hele landet.