Aleksander Stokkebø (H): Har statsråden vurdert om begrensningen av klageadgangen i Skattefunn-saker til 2000 tegn per kriterium, i henhold til forvaltningsloven § 17, faktisk hindrer klagere i å gjøre sin rett gjeldende; og dersom det anses som lovmessig, hvorfor vurderes denne begrensningen som hensiktsmessig, annet enn å redusere dokumentbyrden for saksbehandlere?
Begrunnelse
SkatteFUNN-ordningen er en rettighetsbasert ordning som skal treffe bredt og legge til rette for at et stort antall virksomheter kan benytte seg av den. Jeg har fått tilbakemelding fra gründer- og innovasjonsmiljøet på at det å innføre en streng begrensning på 2000 tegn per kriterium i klagebehandlingen er problematisk, fordi det også fjerner muligheten til å legge ved viktige illustrasjoner og figurer som kan bidra til å forklare sentrale poeng.
Jeg får innspill om at det setter klageskriverne i en vanskelig situasjon, spesielt de som har behov for å fremheve komplekse tekniske eller økonomiske sammenhenger. Det anføres at en slik regel i praksis kan hindre mange klagere i å gjøre sin rett gjeldende på en fullgod måte. Det har vært stilt spørsmål om hvorvidt dette er i strid med forvaltningsloven § 17, som krever at en sak skal være tilstrekkelig opplyst.
Videre er det verdt å merke seg at klager over skattemyndighetenes vedtak, i motsetning til Forskningsrådets vedtak, kan suppleres med vedlegg og utdypende informasjon. Innspillene jeg får går på at det derfor virker urimelig at en ordning som SkatteFUNN, som er rettighetsbasert og har stor betydning for mange næringsdrivende, har strengere krav til klageadgangen.
Med bakgrunn i tilbakemeldingene jeg har fått, er det ønskelig å få en forklaring på hvorfor denne innstrammingen anses som hensiktsmessig, utover hensynet til å redusere dokumentbyrden for saksbehandlere.