Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:46 (2024-2025) Innlevert: 06.10.2024 Sendt: 07.10.2024 Besvart: 16.10.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Roy Steffensen (FrP): I Hurdalsplattformen har regjeringen varslet at de vil "gjennomgå grensehandelsproblematikken i lys av erfaringene fra koronapandemien og fra andre land, som Danmark, og foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv".Hva er status på dette arbeidet?
Trygve Slagsvold Vedum: Statistisk sentralbyrå (SSB) anslo grensehandelen til 8 mrd. kroner i 1. halvår 2019, mens handelen anslås til 5,1 mrd. kroner i første halvår i år. Tallene er i løpende kroner; prisveksten i perioden gjør at endringen målt i reelle kroner er større. Disse tallene tyder på at grensehandelen fremdeles er godt under nivået fra før pandemien, selv om de ikke er direkte sammenlignbare ettersom SSB endret metode for datainnsamling i 2023. SSB understreker at grensehandelsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, noe som medfører at det er usikkerhet knyttet til de publiserte tallene.Årsakene til grensehandel er sammensatte. Den viktigste driveren er prisforskjellen mellom land. Andre faktorer er butikkenes tilgjengelighet, vareutvalg, at butikker i Sverige kan ha åpent på søndager, og at folk ønsker seg en tur. Videre kan konkurransesituasjonen og prissettingen i det norske dagligvaremarkedet ha betydning for grensehandelen. Regjeringen tar Hurdalsplattformens punkt om grensehandel på alvor. I 2023 reduserte vi kvoten for tobakksvarer som kan innføres som reisegods. Vi har ikke innført avgift på alkoholfrie drikkevare, eller innført nye avgifter på ulike næringsmidler selv om det har vært press fra ulike aktører og Frp sine samarbeidspartnere Venstre og Høyre om dette.Regjeringen vektlegger at skattesystemet skal bygge opp under gode, generelle rammebetingelser. I tillegg skal konkurransepolitikk, kunnskapspolitikk, offentlige reguleringer, samt innovasjon og forskning legge til rette for et produktivt og konkurransedyktig næringsliv. Regjeringen prioriterer arbeidet med å forbedre konkurransen i dagligvarebransjen høyt. Effektiv konkurranse er viktig for at forbrukerne skal få bedre utvalg og lavere priser på dagligvarer i Norge. Det er ikke ett enkelt tiltak som vil løse utfordringene i dagligvarebransjen, og regjeringen har derfor igangsatt en rekke ulike tiltak. Tiltakene er oppsummert i regjeringens tipunktsplan for konkurransen i dagligvarebransjen. Blant annet har vi tatt grep mot prissignalisering, innført forbud mot negative servitutter, og økt bevilgningen til Konkurransetilsynet. Nylig fremmet vi også forslag for Stortinget om et nytt verktøy, markedsetterforskning, som skal gi Konkurransetilsynet mulighet til å gripe inn mot alvorlige konkurranseproblemer.