Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Statsråden svarte på mitt spørsmål nr. 15:2732 (2023-2024) forrige måned at det ikke var mulig å lage treffsikre prognoser for fremtidens systemdriftskostnader. Fremtidige balanserings- og systemdriftskostnader kan bli en vesentlig del av Statnetts kostnader.
Kan statsråden bekrefte at man virkelig ikke har kalkyler på systemkostnader for fremtidig utvikling av nettet, men snarere styrer på lykke og fromme og håper på det beste hva gjelder kostnadsutvikling?

Begrunnelse

All den tid Regjeringen og Statnett jobber for mye mer uregulerbar fornybar kraft inn i nett, så er det urovekkende hvis det ikke foreligger tall på fremtidens systemdriftskostnader. Det er ikke lett å gi presise prognoser på kroner og øre, men hvis det stemmer at man ikke aner hvilke fremtidige kostnader som venter er det forutroliggende.

Svar

Terje Aasland: Regjeringens mål er at tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft også i fremtiden skal være fortrinn for norsk industri og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet. Da trenger vi økt nettkapasitet, mer energieffektivisering og økt kraftproduksjon, også fra uregulerbare kilder. Samtidig må vi opprettholde en stabil og sikker drift av kraftsystemet. Norge har et godt utgangspunkt sammenlignet med de fleste andre land, med vår tilgang til regulerbar vannkraft.
Statnett som systemansvarlig følger utviklingstrekkene i kraftsystemet tett og skal i størst mulig grad benytte markedsmessige prinsipper ved utøvelse av systemansvaret. Jeg legger til grunn at foretaket også framover vil sikre stabil og sikker drift, samtidig som hensynet til kostnadseffektivitet ivaretas.
Statnett har interne prognoser for systemdriftskostnader i årene fremover som oppdateres jevnlig, men lager ikke prognoser for fremtidige systemkostnader som offentliggjøres. Hovedårsaken til dette er at prognoser for systemdriftskostnader på generelt grunnlag varierer mye og er forbundet med stor usikkerhet. Statnett kan imidlertid redegjøre for den generelle forventede utviklingen og driverne for denne, samt gi et anslag på i hvilket utfallsrom systemdriftskostnadene vil ligge i.
Systemdriftskostnadene vil i stor grad være avhengig av forhold som er utenfor den systemansvarliges kontroll. Hovedsakelig består systemdriftskostnadene av anskaffelse av reserver som er nødvendige for å kunne drifte og balansere kraftsystemet. Behovet for reserver i tiden fremover må også sees i sammenheng med automatisering av systemdriften. Økt grad av uregulerbar kraftproduksjon i Norge, og land vi har forbindelser til, bidrar til større og raskere flytendringer og ubalanser hos aktørene, som igjen er med på å øke reservebehovet. Innføring av automatisert systemdrift er helt nødvendig for å håndtere fremtidig drift i et kraftsystem med større svingninger, men automatiseringen vil samtidig gi et system som krever mer reserver. Videre vil de regulatoriske kravene til reservevolum øke fremover. I tillegg til anskaffelse av reserver inngår flere andre kostnadsposter i systemdriftskostnadene, der de største er spesialregulering og netto kjøp av balanse- og effektkraft. Statnett opplyser i forbindelse med representantens spørsmål at de i løpet av de neste fem årene legger til grunn at kostnadene vil kunne øke med i størrelsesorden 20-50 prosent fra dagens nivå.
Hoveddriverne som påvirker det generelle kostnadsbildet for systemdriftskostnadene er kraftprisen, innkjøpt volum, samt tilbud og etterspørsel i reservemarkedene. Antall tilbydere og god likviditet i markedet er nødvendig for å sikre nok bud og for å holde systemdriftskostnadene nede.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar