Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Rusbehandlingsstedet Renåvangen legger nå ned driften, fordi de ikke tilfredsstiller strømlinjeformede krav i forbindelse med anbudsrunden i Helse Sør-Øst. HSØ sin anbudsprosess har fått krass kritikk, blant annet fordi aktører som driver med ulike behandlingstilbud blir nedprioritert til fordel for strømlinjeformet behandling der poliklinikker vektes over mer intensiv langtidsbehandling.
Vil regjeringen instruere HSØ til å gjennomføre et tilleggsanbud som i større grad tilrettelegger for ulike rusbehandlingstilbud?

Svar

Jan Christian Vestre: Personer med rusmiddelproblemer har rett til behandling av høy kvalitet, så lenge de har behov for det. Pasientens individuelle behov skal alltid ligge til grunn for hjelpen som gis. Det er et politisk ansvar å sørge for at det finnes gode tilbud innen tverrfaglig spesialisert behandling (TSB), og dette fagområdet skal prioriteres i tråd med krav til kvalitet, ressursbruk og ventetider. Det skal ikke være en salderingspost. Hva som er god behandling er imidlertid ikke et politisk, men et faglig spørsmål.
Vår felles helsetjeneste skal være der for alle innbyggere, og tilbud skal gis enten i våre offentlige sykehus eller i samarbeid med ulike aktører med avtale. Samarbeid innen TSB, spesielt med ideelle aktører, er det lange tradisjoner for i Norge og det skal videreføres. Ved kjøp av privat kapasitet skal anbudsregler følges, dvs. at tjenester må lyses ut på anbud med gitte mellomrom. Som representanten henviser til, pågår det nå en slik anskaffelse i Helse Sør Øst. Det er et premiss i anskaffelsen at det skal gis god, individuelt tilpasset hjelp til innbyggerne i HSØ sitt opptaksområde. Dette er tilbud som skal styrkes. HSØ sin anskaffelse er pågående, og jeg kan på den bakgrunn ikke kommentere ytterligere.
Det er de regionale helseforetakene som har ansvaret for å sikre tilstrekkelig kapasitet slik at pasientenes rett til forsvarlig behandling sikres, og det er også helseforetakene som fatter enkeltbeslutninger om kapasitet ut ifra behov og tilgjengelige ressurser. Dette løses både gjennom tilbud i egne helseforetak og gjennom avtaler med ulike leverandører. Jeg er opptatt av at de regionale helseforetakene legger opp til et godt samarbeid med leverandører innen TSB framover, til beste for pasientene.
De regionale helseforetakene skal sørge for å ha tilgjengelige og gode tilbud til pasienter med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. Mitt overordnede oppdrag til de regionale helseforetakene er å styrke psykisk helsevern og TSB, herunder å bygge opp basistjenester i alle helseforetak innen TSB, samt holde ventetider nede og gjennomsnittlig kortere enn for annen sykehus-behandling.
I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene fremgår prioriteringer og målsetninger for spesialisthelsetjenesten. I oppdragsdokumentet fremgår det blant annet et nytt krav til de regionale helseforetakene om at veksten i ressursbruken både til psykisk helsevern og rusbehandling skal være høyere enn veksten i de generelle bevilgningene til sykehusene. I tillegg fremgår det at den polikliniske aktiviteten både innen psykisk helsevern og rusbehandling skal være høyere i 2024 sammenlignet med 2023. Disse to kravene er stilt for å følge opp det overordnede målet om at psykisk helsevern og TSB skal styrkes.
Mine krav til helseforetakene om kvalitet, ressursbruk og ventetider ligger fast, og så må helseforetakene løse sitt oppdrag innenfor sine rammer. Samtidig skal det aldri være tvil om at det er pasientens individuelle behov som skal ligge til grunn for hjelpen som gis.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Svar