Aleksander Stokkebø (H): Hvordan vil statsråden bidra til at statens støtteordninger og ENOVAs programmer for hydrogen blir mest mulig teknologinøytrale, slik at de beste og mest effektive løsningene vinner frem?
Begrunnelse
ENOVA er en viktig virkemiddelaktør for å bidra til utslippskutt og bærekraftig verdiskaping. For å oppnå det, og samtidig få mest mulig utav samfunnets ressurser, bør man etter mitt syn ha en mest mulig teknologinøytral tilnærming til hvordan målene skal nås.
På bedriftsbesøk i Energihovedstaden har jeg fått tilbakemelding om at virkemiddelprogrammer og kompensasjonsløsningene som eksisterer for produksjon av grønt hydrogen i praksis er veldig teknologispesifikke; rettet mot elektrolyseproduksjon.
Et eksempel på dette er CO₂-kompensasjonen for hydrogenproduksjon, som ifølge mine opplysninger i 2023 var 20 øre per kWH, hvilket i snitt ga 11 kr per produsert kg hydrogen. Når støtten rettes mot forbrukt strøm, blir den i praksis rettet mot elektrolyse.
Samtidig kan det være flere metoder for å produsere grønt hydrogen, herunder med biogass. Ifølge mine opplysninger kan man med en slik teknologi ende med å bruke 5 % av strømmengden pr kg hydrogen, sammenliknet med elektrolyseproduksjon. Innspillene jeg har fått går på å heller gi en CO₂-kompensasjon/støtte per enhet produsert grønt hydrogen, i stedet for ut fra hvor mye strøm som brukes. Det ville gjøre støtten teknologinøytral, samt legge til rette for at de beste og mest effektive løsningene vinner frem (ikke minst i en tid med knapphet på kraft).
Jeg ønsker i denne omgang å få statsrådens syn. på om han vil vurdere å gjøre ordningene noe mer teknologinøytrale, og se på om de kan innrettes på en bedre måte.