Begrunnelse

ENOVA er en viktig virkemiddelaktør for å bidra til utslippskutt og bærekraftig verdiskaping. For å oppnå det, og samtidig få mest mulig utav samfunnets ressurser, bør man etter mitt syn ha en mest mulig teknologinøytral tilnærming til hvordan målene skal nås.

På bedriftsbesøk i Energihovedstaden har jeg fått tilbakemelding om at virkemiddelprogrammer og kompensasjonsløsningene som eksisterer for produksjon av grønt hydrogen i praksis er veldig teknologispesifikke; rettet mot elektrolyseproduksjon.

Et eksempel på dette er CO2-kompensasjonen for hydrogenproduksjon, som i følge mine opplysninger i 2023 var 20 øre per kWH, hvilket i snitt ga 11 kr per produsert kg hydrogen. Når støtten rettes mot forbrukt strøm, blir den i praksis rettet mot elektrolyse.

Samtidig kan det være flere metoder for å produsere grønt hydrogen, herunder med biogass. I følge mine opplysninger kan man med en slik teknologi ende med å bruke 5% av strømmengden pr kg hydrogen, sammenliknet med elektrolyseproduksjon. Innspillene jeg har fått går på å heller gi en CO2-kompensasjon/støtte per enhet produsert grønt hydrogen, i stedet for ut fra hvor mye strøm som brukes. Det ville gjøre støtten teknologinøytral, samt legge til rette for at de beste og mest effektive løsningene vinner frem (ikke minst i en tid med knapphet på kraft).

Jeg ønsker i denne omgang å få statsrådens syn. på om han vil vurdere å gjøre ordningene noe mer teknologinøytrale, og se på om de kan innrettes på en bedre måte.