Begrunnelse

Kultur- og likestillingsministeren opplyser i sitt svar på mitt forrige skriftlige spørsmål knyttet til saken, at Datatilsynet har bekreftet at deres bekymringer knyttet til personvern er fulgt opp. Denne bekreftelsen gjelder ikke informasjonsfriheten, og statsråden viser utelukkende til sine egne vurderinger om at bekymringene knyttet til informasjonsfriheten er tilstrekkelig ivaretatt. Dette er ikke i tråd med Stortingets anmodningsvedtak.
Et eksempel på en bekymring som er fremmet, og som ikke er svart ut, er at vurderingen om det skal gjøres et inngrep i befolkningens informasjonsfrihet må ta utgangspunkt i at informasjonen som blokkeres er lovlig for befolkningen å søke tilgang til. Denne vurderingen kan slå ut på en annen måte enn vurderingen av om DNS-blokkering er et forholdsmessig inngrep i næringsdrivendes ytringsfrihet, som fremsetter en kommersiell ytring. Dette er et eksempel på noe som bør adresseres og svares ut i den endelige forskriften.
Anmodningsvedtaket viser dessuten at Stortingsflertallet mener det må gjennomføres et regelverk som forhindrer at uforholdsmessige inngrep i befolkningens informasjonsfrihet kan skje. Det kan ikke overlates til forvaltningens skjønn å bestemme om alvorlige inngrep i befolkningens grunnleggende rettigheter skal skje. I denne forbindelse kan det nevnes at Lotteri- og stiftelsestilsynets direktør, i en offentlig debatt under Arendalsuka, tok til orde for at nordmenns tilgang til dataspill kan DNS-blokkeres dersom dataspillet inneholder pengespillelementer i medhold av pengespilloven § 32a.
Dette viser hvor raskt det kan bære galt av sted om det ikke oppstilles detaljerte regler for i hvilke tilfeller det kan gjøres inngrep i befolkningens grunnleggende rettigheter gjennom DNS-blokkering av lovlig informasjon.