Begrunnelse

Etter at Masoud Pezeshkian tok over som president i Iran 22. juli 2024 har iranske myndigheter henrettet minst 178 fanger. Det allerede ekstreme omfanget av henrettelser i Iran ser ut til å øke ytterligere under den nye presidenten. Svært mange flere fanger sitter med dødsdom og kan bli henrettet i nær framtid.
Ifølge Amnesty International ble minst 853 mennesker henrettet i Iran i 2023. Det var en økning på 48% siden 2022. Iranske opposisjonsgrupper og Amnesty International mener at iranske myndigheter har intensivert bruken av dødsstraff for å skape frykt blant befolkningen etter «Kvinne-liv-frihet»-opprøret i september-desember 2022.
Regjeringen meldte 28.08.2024 at statsminister Jonas Gahr Støre hadde en telefonsamtale med Irans president Masoud Pezeshkian 25.8.24 om situasjonen i midtøsten. I samtalen tok statsministerens også opp Norges bekymring for menneskerettighetssituasjonen i Iran, herunder dødsstraff mot mindreårige og situasjonen for menneskerettighetsforsvarere. Det er viktig at Norge fortsetter å ta opp dette med Iran, ikke minst i den vanskelige situasjonen i Midtøsten.
Forsøk på dialog fra mange land har så langt ikke ført til færre henrettelser i Iran. Grunnlaget for dialog med regimet er åpenbart ytterligere komplisert i den nåværende situasjonen. Regimets foreløpige reaksjon er tilsynelatende å øke presset mot all reell og innblidt opposisjon maksimalt, for å beskytte sin egen stilling. Likevel er ledelsen i Iran nå under et sterkt og nytt press med nye forutsetninger der de må søke nye utveier. Det tenkelig at regimets interesser for løsninger sammen med andre land nå kan endres.