Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:8 (2024-2025)
Innlevert: 01.10.2024
Sendt: 02.10.2024
Besvart: 09.10.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Iran henretter stadig flere fanger. På bare drøyt 2 måneder etter at Masoud Pezeshkian ble ny president er minst 178 fanger drept. Statsminister Støre har tatt opp menneskerettigheter i Iran i samtale med presidenten.
Har regjeringen planer om ytterligere tiltak overfor Iran i ut over dialog for å stoppe henrettelsene, for eksempel ytterligere sanksjoner i samarbeid med allierte mot regimet?

Begrunnelse

Etter at Masoud Pezeshkian tok over som president i Iran 22. juli 2024 har iranske myndigheter henrettet minst 178 fanger. Det allerede ekstreme omfanget av henrettelser i Iran ser ut til å øke ytterligere under den nye presidenten. Svært mange flere fanger sitter med dødsdom og kan bli henrettet i nær framtid.
Ifølge Amnesty International ble minst 853 mennesker henrettet i Iran i 2023. Det var en økning på 48 % siden 2022. Iranske opposisjonsgrupper og Amnesty International mener at iranske myndigheter har intensivert bruken av dødsstraff for å skape frykt blant befolkningen etter «Kvinne-liv-frihet»-opprøret i september-desember 2022.
Regjeringen meldte 28.08.2024 at statsminister Jonas Gahr Støre hadde en telefonsamtale med Irans president Masoud Pezeshkian 25.8.24 om situasjonen i Midtøsten. I samtalen tok statsministerens også opp Norges bekymring for menneskerettighetssituasjonen i Iran, herunder dødsstraff mot mindreårige og situasjonen for menneskerettighetsforsvarere. Det er viktig at Norge fortsetter å ta opp dette med Iran, ikke minst i den vanskelige situasjonen i Midtøsten.
Forsøk på dialog fra mange land har så langt ikke ført til færre henrettelser i Iran. Grunnlaget for dialog med regimet er åpenbart ytterligere komplisert i den nåværende situasjonen. Regimets foreløpige reaksjon er tilsynelatende å øke presset mot all reell og innbilt opposisjon maksimalt, for å beskytte sin egen stilling. Likevel er ledelsen i Iran nå under et sterkt og nytt press med nye forutsetninger der de må søke nye utveier. Det tenkelig at regimets interesser for løsninger sammen med andre land nå kan endres.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Regjeringen deler representantens bekymring for Irans utstrakte bruk av dødsstraff. Dette er noe vi formidler svært tydelig til Iran, både direkte og gjennom multilaterale forum. Statsministeren tok opp bruken av dødsstraff med Irans president Pezeshkian da de to møttes under FNs høynivåuke i New York. Vi har også tydeliggjort at den nye iranske regjeringens ambisjon om et bedret forhold til Vesten vil kreve omfattende endringer på iransk side, inkludert knyttet til menneskerettigheter.
Norge har sluttet opp om EUs restriktive tiltak mot Iran, inkludert EUs restriktive tiltak mot personer som er ansvarlige for alvorlige menneskerettighetsbrudd. Regjeringen har ikke fullmakt i sanksjonsloven til å treffe vedtak om å innføre sanksjoner alene. Regjeringens syn er at det er multilaterale, globale og tvingende sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd eller andre tiltak som det er bred internasjonal oppslutning om, som har størst legitimitet og effekt for å påvirke en stat til å endre atferd. Dersom EU vedtar nye sanksjoner mot Iran, vil Norge på vanlig måte raskt vurdere å slutte opp om disse.
Jeg viser for øvrig til interpellasjon fra representanten Farahmand i Stortinget 7. mars i år, hvor jeg svarte utfyllende om norske sanksjoner mot Iran og især revolusjonsgarden.