Skriftlig spørsmål fra Cato Brunvand Ellingsen (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2955 (2023-2024)
Innlevert: 30.09.2024
Sendt: 01.10.2024
Besvart: 08.10.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Cato Brunvand Ellingsen (SV)

Spørsmål

Cato Brunvand Ellingsen (SV): Kan helseministeren bekrefte at også mennesker med nedsatt funksjonsevne med mer eller mindre omfattende behov for bistand i hverdagen for å leve liv i tråd med egne ønsker og verdier, også skal kunne velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform, og hva gjør i så fall statsråden for å sikre at kommunene følger artikkel 19 i CRPD?

Begrunnelse

I artikkel 19 i CRPD (funksjonsevnekonvensjonen) slår partene fast at de skal sikre at "mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform,"
VG har undersøkt tvangsflyttinger gjort i norske kommuner og slår fast at det er gjennomført 116 ufrivillige flyttinger de siste årene.
På et spørsmål fra herværende stortingsrepresentant i 2023 svarte daværende helseminister følgende på tilsvarende spørsmål:

"Personer med funksjonsnedsettelser skal kunne velge hvor de vil bo, og jeg vil understreke at regjeringen vil at personer med nedsatt funksjonsevne, på lik linje med andre, skal kunne velge hvor og hvordan de bor."

Selv om det først og fremst ikke er helseministerens eller helsedepartementet sitt ansvar å sikre at folk selv får bestemme hvor de skal bo, kan det se ut for, i lys av VG sine avsløringer, at kommunene vurderer at tjenester og hjem ofte er uløselig knyttet til hverandre, og derfor er det nyttig å høre helseministerens vurderinger av dette.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at personer med utviklingshemming, på lik linje med andre, skal kunne påvirke bolig og boform – og med hvem de skal bo. Normalisering og integrering har vært sentrale føringer for å skaffe boliger til personer med utviklingshemming. I dette ligger også et mål om at alle skal kunne bo i ordinære bomiljøer og ha like muligheter til å leve selvstendige og aktive liv. For eksempel er det slik at for å få lån eller tilskudd fra Husbanken må kommunene vise at prosjektet tar hensyn til normalisering og integrering, og at boenhetene ikke har institusjonsliknende preg.
Det er Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som har ansvaret for den overordnede boligpolitikken, herunder ansvaret og virkemidlene for å hjelpe vanskeligstilte i bolig-markedet. Kommunenes ansvar innen det boligsosiale feltet er regulert i boligsosialloven. Formålet med loven er å forebygge boligsosiale utfordringer og bidra til at vanskeligstilte i boligmarkedet skal få bistand til å skaffe seg og beholde en egnet bolig. Loven sier at «Kommunen vurderer hvilken bistand som skal gis. Bistandens art og omfang skal tilpasses den enkeltes behov». Med andre ord regulerer ikke loven hvilke konkrete tiltak den enkelte kommune benytter.
Regjeringen vil føre en aktiv boligpolitikk som skal bidra til å utjevne sosiale og geografiske forskjeller i boligmarkedet. I Meld. St. 13 (2023-2024) Bustadmeldinga, legger regjeringen frem tiltak som skal legge til rette for en helhetlig og aktiv boligpolitikk, lokalt og nasjonalt. Flertallet av personer med utviklingshemming leier i dag bolig gjennom kommunen. I boligmeldingen er ett av tiltakene å øke bruken av Husbankens virkemidler, slik at flere personer med utviklingshemming kan eie sin egen bolig. Personer med utviklingshemming er en prioritert målgruppe innenfor startlånsordningen til Husbanken. Flere kommuner har i senere tid lagt til rette for at personer med utviklingshemming kan kjøpe egen bolig.