Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til energiministeren

Dokument nr. 15:2952 (2023-2024)
Innlevert: 30.09.2024
Sendt: 01.10.2024
Besvart: 08.10.2024 av energiminister Terje Aasland

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Vil regjeringen legge vekk planene om storsatsing på eksport av blått hydrogen til Europa nå som Equinor har trukket seg fra samtalene om å bygge et hydrogenrør til Tyskland, og hvor store volum av urenset naturgass tror norske myndigheter at EU kommer til å etterspørre etter 2030?

Begrunnelse

Shell og Equinor har skrinlagt sine prosjekter for produksjon av blått hydrogen i Norge og eksport til Tyskland i en ny rørledning. Regjeringspartiene har flere ganger vist til at blå hydrogen skal gjøre det mulig å eksportere naturgass fra Norge til Europa også i et lenger perspektiv.
Norge leverer primært naturgass til europeiske land. EU har tatt i bruk mange virkemidler for å fase ut bruken av konvensjonell naturgass. EUs hydrogen- og avkarboniseringspakke har som formål å omstille EUs forbruk av konvensjonell naturgass til fornybar- og lavutslippsgasser. Kravet til lavutslippsgasser er at gassen i løpet av sin livstid produserer minst 70 % mindre utslipp av klimagasser over sin levetid sammenlignet med konvensjonell naturgass. Det betyr i praksis at naturgassen må omdannes til hydrogen. Langtidskontrakter for levering av konvensjonell naturgass kan ikke vare lenger enn 2049. EU har også bestemt at taket i kvotesystemet skal gå til null før 2040, og det vil gjøre det svært vanskelig for aktører i Europa å bruke konvensjonell naturgass i et lenger perspektiv. Det er viktig for en opplyst diskusjon at offentligheten har god forståelse av hva norske myndigheter tror om langsiktig etterspørsel etter norsk naturgass.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringen har som mål å bidra til utviklingen av sammenhengende verdikjeder for hydrogen produsert uten eller med lave utslipp. Vi vil også bidra til utvikling av et hydrogenmarked i Europa, blant annet gjennom å delta i relevante samarbeidsforumer, europeisk regelverkutforming, forskningssamarbeider og bilateralt samarbeid med relevante land. Den overordnede målsetningen er at dette på sikt skal bidra til reduserte klimagassutslipp, og verdikjeder for eksport av blått hydrogen bør være kommersielt baserte og lønnsomme.
Hydrogen produsert uten eller med lave utslipp kan ha potensial til å kutte utslipp i sektorer hvor blant annet direkte elektrifisering ikke er et alternativ, eller som innsatsfaktor i industriprosesser. Både EU og enkeltland har opprettet støtteordninger for å bidra til utviklingen av et marked for hydrogen.
Samtidig er det viktig å ta innover seg de tekniske og økonomiske utfordringene vi står overfor i utviklingen av kommersielle og bærekraftige verdikjeder for hydrogen. For eksempel pekte Den europeiske revisjonsretten i sommer på behovet for å sikre at EUs mål på området er realistiske og bygger på gode analyser, og at strategiske valg på veien videre ikke bør svekke konkurranseevnen til viktige næringer. I dag finnes det ikke et marked for hydrogen som energibærer, eller kunder som er villig til å påta seg forpliktelser om langsiktige storskala kjøp av hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp.
Gass har i dag en viktig rolle i europeiske energisystem, blant annet i oppvarming av bygninger, i industri og i kraftproduksjon. Gasskraft er fleksibelt og passer godt sammen med en økende andel variabel fornybar kraftproduksjon. Gasskraft har vært og er viktig for å kunne fase ut kullkraft i Europa. Sentrale analysemiljøer forventer at Europa vil være avhengige av import av store mengder naturgass i lang tid fremover. Både i EU og Storbritannias framskrivninger for utviklingen i energimarkeder i tråd med klimaambisjonene ligger det inne import av betydelige mengder naturgass også i 2040.
Markedene for naturgass har det siste tiåret «blitt globale» på grunn av den sterke veksten i skipsbasert eksport av flytende gass (LNG) mellom verdensdelene. Ved LNG-produksjon må gass kjøpes, gjøres flytende og fraktes til leveransestedet for regassifisering der. Kostnadene ved å levere gass i form av LNG vil derfor alltid være høyere enn prisen på å kjøpe gass i markedet der LNG-en produseres. Gass produsert i Norge gjennom vårt etablerte gasseksportsystem har generelt et kostnadsmessig, og derfor også et konkurransemessig, fortrinn i forhold til LNG i Europa.
Europa importerte i 2023 samlet nær 60 pst. av sitt gassbehov, eller tilsvarende mer enn det dobbelte av totalt norsk gasseksport. Nær 60 pst, av den europeiske importen var i form av LNG, med USA og Russland som de største kildene. Norge er største produsent og eneste nettoeksportør av gass i Europa. Norske felt stod for om lag 60 pst. av den europeiske egenproduksjonen i 2023, eller om lag en fjerdedel av det totale europeiske gassbehovet dette året. Dette er bakgrunnen for at norsk petroleumsproduksjon er viktig for Europas energisikkerhet.
Norsk gasseksport forventes gradvis å avta fra rundt 2030. Dette skyldes at produksjonen fra nye prosjekter ikke vil være tilstrekkelig til å oppveie det forventede produksjonsfallet fra eksisterende felt og prosjekter. Norske tilgjengelige og forventede utvinnbare gassressurser er begrensede. Jeg forventer derfor ikke at norsk gasseksport vil være begrenset av mangel på etterspørsel. Begrensningen på vår produksjon vil være omfanget av de ressurser som blir påvist, bygd ut og produsert framover.
Avslutningsvis vil jeg understreke at innenfor rammene myndighetene legger, er det rettighetshaverne på norsk kontinentalsokkel, ikke staten, som er ansvarlig for å avsette den olje og gass de produserer i markedet. Det er også rettighetshaverne og ev. andre kommersielle aktører som er ansvarlige for ev. omdanning av gass til blått hydrogen. Gassco har en rolle som systemarkitekt for å bidra til at ny transportinfrastruktur på kontinentalsokkelen, inkl. knyttet til ev. blå hydrogenproduksjon, blir vurdert i et helhetsperspektiv.