Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:2951 (2023-2024)
Innlevert: 30.09.2024
Sendt: 01.10.2024
Besvart: 08.10.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Er kommunal- og distriktsministeren enig i at søknaden sendt av Statsforvalteren i Agder om delvis dekning av de ekstraordinære kostnadene etter ekstremværet nyttårshelgen 2023/2024 er innenfor retningslinjene for å kunne søke på de tilbakeholdte skjønnsmidlene, hvis den ikke er det, hvorfor har man da ikke gjort Statsforvalteren kjent med dette på et tidligere tidspunkt, og hvis den er innenfor retningslinjene, vil statsråden da sørge for at det blir gjort en ny vurdering av søknaden?

Begrunnelse

I forbindelse med nyttårshelgen 2023/2024 opplevde deler av Sørlandet ekstreme nedbørsmengder i form av snø, som påførte en rekke kommuner betydelige ekstraordinære kostnader da de gjorde sitt beste for å sikre innbyggernes liv og helse, infrastruktur og bygg.
Statsforvalteren i Agder har i brev av 22.mars 2024 levert en søknad på de skjønnsmidlene som er tilbakeholdt av departementet, for at de åtte hardest rammede kommunene skulle få en delvis kompensasjon for den ekstraordinære og kritiske hendelsen. Statsforvalteren har også gjort en vurdering av om enkelte av kostnadene kommunene har hatt faller utenfor retningslinjene, og i den forbindelse trukket ut om lag 7,6 mill. kr. fra søknaden.
Det ble søkt om 41,8 mill.kr, og Statsforvalteren bekreftet samtidig i søknaden at:

«Utgiftene ikke inneholder kommunenes ordinære lønnsutgifter.»

20. juni 2024 kom avslaget på søknaden om skjønnstilskudd fra departementet. Dette begrunner departementet blant annet med at man i praksis kun tildeler skjønnsmidler til kommuner som har hatt utgifter til naturskade, og at «kostnadene til snøværet kan anses som en ordinær overskridelse av driftsbudsjettet». Dette på tross av Statsforvalterens forsikring om at man ikke hadde søkt dekning for kommunenes ordinære lønns- og driftsutgifter.
Om de tilbakeholdte skjønnsmidlene sies det i kommuneproposisjonen for 2024 at midlene hovedsakelig dekker naturskade, «men midlene kan også kompensere for uforutsette utgifter grunnet andre ekstraordinære forhold». Videre sies det at:

«Samtidig skal storsamfunnet stille opp når lokalsamfunn rammes av store naturskader eller andre ekstraordinære hendelser.»

Søknaden sendt av Statsforvalteren i Agder, om delvis dekning av kostnader etter ekstremværet, er for øvrig av en slik størrelsesorden at den ville tatt omtrent hele beløpet embetet på Agder har tilgjengelig innenfor de ordinære skjønnsmidlene. Ekstremværet kan således vanskelig ses på som en mindre uforutsett hendelse, som skal løses lokalt av Statsforvalteren i Agder.

Erling Sande (Sp)

Svar

Erling Sande: Departementet held tilbake ein del av skjønsmidlane til kommunane for å dekkje uforholdsmessig store kostnader til ekstraordinære og uventa kritiske hendingar i løpet av året. Skjønstilskotet skal i hovudsak gå til kompensasjon for skadar på kommunal infrastruktur, og skal være eit sikringsnett for kommunane etter naturskade for å setje i stand kritisk kommunal infrastruktur som kommunane er avhengige av for å kunne utføre dei lovpålagte oppgåvene sine.
Eg forstår at handteringa av snøvêret i nyttårshelga var belastande, både for dei tilsette og innleigd personell, men òg på kommunebudsjetta. Kommunane i Agder har vist til om lag 90 millionar kroner i ekstra kostnader som følge av snøvêret, og Statsforvaltaren i Agder innstilte på ein kompensasjon på totalt 42 mill. kroner.
Utgifter som følgje av kraftig snøvêr er ikkje eksplisitt omtalt i retningslinjene for skjønstilskotet. Men sidan utgiftene det blei søkt om å få dekka i stor grad var knytt til ordinære driftsoppgåver, som brøyting og bortkøyring av snø, er departementet si vurdering at denne typen utgifter ligg utanfor retningslinjene for skjønstilskotet.
Etter gjeldande retningslinjer skal ikkje skjønstilskotet dekkje uventa høge utgifter til ordinære driftsoppgåver og tenesteområde. Brøyting og bortkøyring av snø er i denne kategorien, på same måte som levering av heimetenester under svært utfordrande vêrforhold, også i tilfelle der omfanget er større enn kommunane opphaveleg har planlagt for. Kommunane må planlegge for uønskte hendingar, og dei har også ansvaret for å handtere uventa utgifter. Dimensjonering av beredskapen og budsjettet for brøyting er ei vurdering kvar kommune sjølv har ansvar for. Det vil vere vanskeleg å vite kor mykje snø det blir kvart år, men svingingar i brøytekostnadene frå år til år må kommunane handtere sjølve. Eventuelle overskridingar her bør kommunane kunne handtere innanfor disposisjonsfonda, som utgjer ein buffer for å handtere uventa ekstrakostnader.
Det har ikkje vore liknande saker, der kommunar har søkt om skjønsmidlar i samband med kraftig snøvêr, i seinare tid. Det er derfor ikkje unaturleg at Statsforvaltaren i Agder sendte desse søknadane vidare til departementet, til endeleg vurdering og avgjerd. Departementet har vurdert søknadene frå kommunane i lys av både vurderingane frå Statsforvaltaren og gjeldande retningslinjer for skjønstilskotet. Departementet kom deretter til ein annan konklusjon enn Statsforvaltaren, og vurderer det slik at søknadane ligg utanfor retningslinene for skjønstilskotet. Eg ser ikkje grunnlag for å vurdere denne saka på nytt.