Begrunnelse

Den nåværende apotekloven trådte i kraft i 2001. Siden den gang har antall apoteker mer enn doblet seg, og den teknologiske utviklingen har muliggjort nye apotekformer og løsninger som ikke er tilpasset dagens regelverk.
I september 2021 oppnevnte regjeringen Solberg et utvalg som fikk i oppgave å gjennomgå regelverk knyttet til apotekvirksomhet med sikte på å foreslå en fremtidsrettet regulering som tilrettelegger for økt konkurranse og nye apotekløsninger. Apoteklovutvalget overleverte sin utredning til regjeringen i januar 2023.
Apoteklovutvalget anbefaler å gjøre det lettere å etablere nettapotek i konkurranse med de tre dominerende apotekkjedene. Blant annet foreslås det å fjerne apoteklovens krav om at apotek skal være fysisk tilgjengelig for publikum, at det skal innføres digitale fullmakter og at det skal bli enklere å etablere kjedeuavhengige grossister. Dette er barrierer i dagens regelverk som medfører negative konsekvenser for forbrukere, og som gjør det unødvendig krevende å drive nettapotek.
Nettapoteket Farmasiet tapte tidligere i år en rettssak mot staten, der Hordaland tingrett fastslo at nettapoteket ikke har lov til å sende reseptfrie legemidler, som for eksempel paracet og nesespray, til ulåste postkasser. Farmasiet anket saken. Under rettsbehandlingen i Gulating lagmannsrett i september skal embetsverket i Helse- og omsorgsdepartementet ha hevdet at det ikke foreligger politiske signaler som tilsier at NOU-en vil bli fulgt opp i 2025.
Høringsrunden til Apoteklovutvalgets utredningen ble avsluttet i midten av mai 2023, og har fortsatt status som under behandling. I desember 2023 uttalte statssekretær Karl Kristian Bekeng til TV2 at departementet tar sikte på å følge opp NOU-en i 2024 og 2025. Dette svaret ble gjentatt av daværende statsråd i et skriftlig svar på spørsmål 1243 fra undertegnede i februar 2024.