Begrunnelse

Justiskomiteen besøkte denne uken Vestlandet og deriblant min hjemkommune Austevoll som er en øykommune uten fastlandsforbindelse på Vestlandskysten, med 5 367 innbyggere. Kommunen er i sentralitetsgruppe 5. Innbyggertallet har steget mye de siste årene grunnet innvandring/flyktninger. Kommunen er også en turistkommune, der folketallet kan dobles/tredobles grunnet fritidsreisende.
Kommunen er ikke landfast, og all kommunikasjon inn og ut av kommunen må gå med ferge eller båt. Fergesambandet har lav frekvens særlig på kveld og i helger, og er stengt på natt. Fergen er heller ikke i beredskap. Dermed har man ikke mulighet å komme seg til eller fra kommunen med kjøretøy i vesentlige deler av døgnet.
Dette utgjør en risikosituasjon som kommunen må ta hensyn til når beredskap og legevakt skal planlegges. Det vil i nærmere 8 timer hvert døgn ikke være mulig for Austevoll å motta ressurser som ambulanser, brannkjøretøy eller vesentlig ekstra personell fra andre kommuner. I resten av døgnet vil hjelpen være forsinket og ta lang tid grunnet rutetiden til fergen. Videre vil pasienter som trenger legehjelp i begrenset grad kunne reise til nabokommunen for dette, på grunn av lav frekvens og nattestengt vei. Ros analyser tilsier at det utgjør en uakseptabel risiko å ikke ha lokal lege og legevaktstasjon i kommunen. Samtidig så er det svært kostbart å skulle etablere en legevaktordning for et så begrenset folketall.
Det finnes en tilskuddsordning som distriktslegevakter kan søke på. Men Austevoll kommune får ikke søke på denne, da folketallet er like over grensen på 5 000 innbyggere.
Dette fremstår som strengt da kommunen åpenbart har distriktsutfordringer som kommunelegen orienterte komiteen om under besøket. Det er Norges største kommune som ikke er landfast og såles en kommune som burde fått lov å søke på et slikt tilskudd.