Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til justis- og beredskapsministeren

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Hvordan vil statsråden forebygge at mindreårige blir satt i arresten utenom i de tilfellene hvor det er tvingende nødvendig, og hvordan vil statsråden sikre at de barna som må i arresten faktisk får de ekstratiltakene de har krav på?

Begrunnelse

Hvert år lager Politidirektoratet en rapport om arrestforholdene i Norge.
I Fædrelandsvennen omtales rapporten denne uken, i artikkelen «Kraftig økning av barn i arresten».
I artikkelen kan vi lese at Agder politidistrikt i 2023 satte mindreårige i arrest mer enn noen andre politidistrikter. I fjor ble barn i alderen 15-17 år plassert i celle 50 ganger i Agder politidistrikt. Dette er en dobling fra 2022, hvor mindreårige i 23 tilfeller ble satt i arresten i Agder.
Alle de mindreårige som ble satt i celle i Agder i fjor var gutter. De ble pågrepet for blant annet ran, vold, trusler, ordensforstyrrelse, bilbrukstyveri og skadeverk. Flere av de mindreårige som havnet i arresten i Agder bor på institusjon.
Agder-politiet mener økningen av celleplasseringer samsvarer med utviklingen i ungdomskriminaliteten.
Oslo politidistrikt var nummer to på listen i 2023, med 48 celleplasseringer. I Oslo er antallet arrestopphold for barn redusert fra 248 i 2019 til 48 i fjor.
Av rapporten fremgår det at det var totalt 81 innbringelser av mindreårige i Agder i fjor, hvorav 50 endte med arrest. Til sammenligning endte 48 av 173 innbringelser med plassering i arresten i Oslo politidistrikt.
Det følger av FNs barnekonvensjon at mindreårige bare skal settes i fengsel som aller siste utvei.
Barn i arresten har dessuten krav på ekstra tiltak som skal gjøre oppholdet mindre belastende. De skal blant annet skjermes fra voksne som sitter i arresten, tilbys åpen celledør, samt ha mulighet til samvær med arrestforvarere, politifolk eller andre omsorgspersoner under hele oppholdet.
Barneombudet kaller antallet plasseringer av mindreårige i arresten i Agder for urovekkende høyt. Gerhardsen mener det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om Agder har gode nok rutiner for å ivareta barns behov.

Svar

Emilie Mehl: Jeg finner innledningsvis grunn til å påpeke at det i noen tilfeller er nødvendig at mindreårige som mistenkes for å ha begått alvorlig kriminalitet, pågripes, typisk for å hindre bevisforspillelse eller gjentatte straffbare handlinger. Fordi frihetsberøvelse er en enda større belastning for mindreårige, er vilkårene for pågripelse av barn klart strengere. Det følger av straffeprosessloven § 174 at personer under 18 år ikke bør pågripes uten at det er særlig påkrevd, dette følger av straffeprosessloven.
Politiet og påtalemyndigheten har over år arbeidet målrettet for å redusere antall mindreårige som blir innsatt i politiarrest, og for å sikre at mindreåriges rettigheter ivaretas under oppholdet i politiarresten.
Sivilombudet undersøkte i 2021 hvordan barns rettigheter ivaretas i forbindelse med pågripelse og arrest, og flere av Sivilombudets anbefalinger er fulgt opp av politiet og påtalemyndigheten. Blant annet har Riksadvokaten ved brev 11. februar 2022 innskjerpet kravene til begrunnelse for pågripelsesbeslutninger som gjelder barn. I brevet er det gitt anvisning på hvilke momenter som skal vektlegges i vurderingen av om pågripelse anses forholdsmessig, som for mindreårige vil omfatte alder, fysiske forhold og muligheten for praktisk tilrettelegging.
Den 1. september i år trådte ny revidert arrestinstruks i kraft i politiet. Denne er utgitt av Politidirektoratet, og gjelder for alle politidistrikt. Arrestinstruksen skal blant annet bidra til å sikre at barn håndteres på en god måte ved innsettelse og under opphold i politiets arrester. De delene av arrestinstruksen som omhandler arrestasjon av mindreårige mellom 15 og 18 år er oppdatert. Det er vist til at kravet for å pågripe en mindreårig er at det må være «særlig påkrevd,» og i retningslinjene oppstilles særlige krav for å ivareta mindreårige under oppholdet i arresten. Blant annet følger det av instruksen at politidistriktene skal etablere og følge opp samarbeid med helsemyndighetene, barnevernet og kriminalomsorgen for å sikre ivaretakelse av arrestantens liv og helse, sikre kortest mulig oppholdstid i politiarresten, samt særskilt ivareta mindreåriges rettigheter og behov.
Jeg mener at gjeldende regelverk sammenholdt med den oppdaterte instruksen oppstiller rammer som kan bidra til å redusere antallet mindreårige i politiarrest og bidrar til å sikre at mindreåriges rettigheter ivaretas under oppholdet i politiarresten.
Jeg vil imidlertid understreke at det også er viktig å styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet generelt, slik at færrest mulig utvikler en kriminell løpebane. Gjennom egne ordninger med politikontakt og politiråd er det etablert faste samarbeidsstrukturer mellom politiet og de kommunale tjenestene. Forebygging av barne- og ungdomskriminalitet utgjør en sentral del av arbeidet i disse strukturene. Samtidig må vi erkjenne at det er tilfeller hvor det er særlig påkrevd å pågripe, selv om den siktede er under 18 år.
Jeg viser for øvrig til mitt svar til representanten Foss sitt spørsmål nr. 2919 om samme tematikk, og til mitt tidligere svar til representanten Bastholm sitt spørsmål nr. 519.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til justis- og beredskapsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar