Spørsmål

Jan Bøhler (A): Siden Reform 94 har andelen elever som faller fra i videregående skole ligget rundt tretti prosent. Skiftende regjeringer har vektlagt tidlig innsats, at det avgjørende er gode barnehager for alle, kvalitet i grunnskolen osv. Men vi må også rette mer søkelys mot hva som faktisk gjøres når elever er i ferd med å droppe ut, eller har droppet ut. Hvis det da ikke er god nok oppfølging, kan dette bli en utsatt gruppe når det gjelder rus, kriminalitet, radikalisering, ledighet m.m. I Oslo og andre steder har det blitt tatt opp at det gis for sent beskjed om hvem som har droppet ut, at det er for mange kokker og for små ressurser, og at ungdommer i 16-17-årsalderen risikerer å bli gående i et tomrom i for lang tid. En ordning kalt praksisbrev, som skulle være et tilbud uten teori for skoletrøtte elever, brukes i svært liten grad.
Hva mener statsråden bør gjøres for å sikre en bedre samordnet innsats fra dag én når elever er i ferd med å droppe ut?

Les hele debatten