Interpellasjoner

Liste over interpellasjoner fremført av representantene og besvart av statsrådene.

Avgrens utvalget

Finn interpellasjon etter

Alle (1741 - 1760 av 1777)
  • Interpellasjon fra Per Aunet (SV) til miljøvernministeren

    Interpellasjon nr. 5 (1991-92)

    Datert: 05.12.1990

    Besvart: 22.10.1991 av miljøvernminister Thorbjørn Berntsen

    "Støy er et stadig økende miljø- og samfunnsproblem, samt medvirkende årsak til flere sjukdommer. I 1978 leverte Stortingets kommunal- og miljøvernkomite en innstilling til St.meld. nr. 50 for 1976-77. Innstillingen kom med uvanlig presise og framtids rettede formuleringer og målsettinger for arbeidet med å redusere støyproblemene, og ville kunne bidratt til å redusere så vel støy- som andre miljøproblemer om den hadde blitt realisert. Få av anbefalingene er imidlertid fulgt opp. En undersøkelse i bladet "Folkevett" viser at mange slike miljømålsettinger vedtatt i Stortinget ikke blir fulgt opp. Hva vil miljøvernministeren gjøre for å realisere målsettingene i innstillingen om støy, og hva kan gjøres for at miljømålsettinger i framtida følges bedre opp?"
  • Interpellasjon fra Tora Aasland (SV) til næringsministeren

    Interpellasjon nr. 4 (1991-92)

    Datert: 22.08.1990

    Besvart: 16.01.1992 av næringsminister Ole Knapp

    "Oppkjøp, "slakting" og nedlegging av norske industribedrifter er i ferd med å bli et betydelig problem i det norske samfunn. Det rammer ofte små og mellomstore produktive bedrifter i lokalsamfunn med få alternative arbeidsplasser. Denne utviklingen er bekymringsfull både sysselsettingsmessig og industripolitisk. Når produksjonsbedriftene "flagger ut" ser man konturene av Norge som en råvareprodusent med liten mulighet for foredling og verdiskaping. Hvilke virkemidler vil næringsministeren ta i bruk for å stoppe ytterligere oppkjøp, slakting og nedlegging av norske bedrifter?"
  • Interpellasjon fra Grete Knudsen (A) til sosialministeren

    Interpellasjon nr. 3 (1991-92)

    Datert: 28.06.1990

    Besvart: 14.01.1992 av sosialminister Tove Liv Besstun Veierød

    "Det skal utarbeides standardiserte ventelister ved landets sykehus. Pasienter som ikke kan tilbys behandling innen 6 måneder, skal tilbys behandling ved en annen institusjon dersom det er ledig behandlingskapasitet. Psykiatriske pasienter er en gruppe som har vansker med å bli hørt. Lønning-utvalget pekte da også på at dette er en gruppe som må prioriteres. Kjenner departementet til fylkeskommuner som har ledig kapasitet i psykiatriske sykehus, slik at den nye ordningen også kan komme psykiatriske pasienter til gode? Er dette i tilfelle tilstrekkelig til å sikre et forsvarlig tilbud til denne pasientgruppen - og om ikke, hva vil departementet gjøre for at denne pasientgruppen får et tilfredsstillende behandlingstilbud?" (Trukket tilbake)
  • Interpellasjon fra Ole Gabriel Ueland (Sp) til olje- og energiministeren

    Interpellasjon nr. 2 (1991-92)

    Datert: 01.06.1990

    Besvart: 02.06.1992 av olje- og energiminister Finn Kristensen

    "Ein felles energimarknad i EF vil berøra Norge som ein stor energieksportør og produsent. Korleis vurderer olje- og energiministeren i denne samanheng mulighetene for å føra ein nasjonal petroleumspolitikk?"
  • Interpellasjon fra John G. Bernander (H) til miljøvernministeren

    Interpellasjon nr. 1 (1991-92)

    Datert: 01.03.1990

    Besvart: 10.10.1991 av miljøvernminister Thorbjørn Berntsen

    "Miljøvernhensyn får etter hvert gledelig nok en stadig mer sentral plass i samfunnsutviklingen. I en slik utvikling vil Høyre legge vekt på et vitalisert lokalt engasjement og ansvar. Miljøvernoppgaven forvaltes i dag hovedsakelig av statlige organer så vel på sentral- som fylkesplan. Hvilke tiltak vil statsråden foreslå for å styrke kommunenes og fylkeskommunenes ansvar og myndighet i miljøvernspørsmål? Vil statsråden ta initiativ for å styrke det folkevalgte ansvaret på fylkesplan, og kan det herunder bli vurdert å overføre ansvar for miljøvernoppgaver tillagt fylkesmennenes miljøvern- avdelinger til fylkeskommunen?" (Trukket tilbake)
  • Interpellasjon fra Trond Jensrud (A) til kulturministeren

    Interpellasjon nr. 24 (1990-91)

    Datert: 14.02.1991

    Besvart: 09.04.1991 av kulturminister Åse Kleveland

    "Regjeringen har utpekt barn og unge som et satsingsområde. Hva vil Regjeringen gjøre for å fremme barne- og ungdomskultur spesielt?"
  • Interpellasjon fra Theo Koritzinsky (SV) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

    Interpellasjon nr. 23 (1990-91)

    Datert: 15.01.1991

    Besvart: 16.04.1991 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Gudmund Hernes

    "Læreboksituasjonen i skolen er kritisk. I grunnskolen brukes nå under 1% av driftsutgiftene til lærebøker. Bøkene er ofte for gamle og har foreldet fagstoff og metodisk opplegg. Dermed brytes Mønsterplanens krav og godkjenningsreglene. I videregående skole er det mangel på lærebøker i mange yrkesfag. Støtteordningene for nynorske lærebøker er for dårlige og utgavene på nynorsk kommer ofte seinere enn bokmålsutgavene. Hva vil departementet gjøre for at elevene, uavhengig av bosted og skriftspråk, skal få så gode og varierte lærebøker de har krav på ifølge læreplaner og godkjenningsregler? Hvilke samarbeidsinitiativ overfor kommunene og forlagene vil departementet vurdere for å få til praktiske og økonomiske ordninger som kan forbedre lærebok-situasjonen?"
  • Interpellasjon fra Børre Rønningen (SV) til kommunalministeren

    Interpellasjon nr. 22 (1990-91)

    Datert: 11.01.1991

    Besvart: 21.03.1991 av kommunalminister Kjell Borgen

    "Over 3 500 familier og einslege med betalingsvanskar vart kasta ut av sin bustad i 1990. Dette inneber ein auke på om lag 25% i høve til 1989. Hovedtyngda av dei som ikkje klarar sine forpliktelsar er yngre familiar. Arbeidsløysa og situasjonen på kredittmarknaden er vesentlege årsaker til at stadig fleire må gå frå hus og heim. Situasjonen er særleg vanskeleg for dei mange der huset må realiserast til prisar langt under faktisk gjeld, slik at dei vert ståande utan bustad og med stor gjeld. Kva for tiltak vil statsråden sette inn på kort og lang sikt for å betre situasjonen for alle dei som har problem med å betjene bustadlåna til dømes i Husbanken?"
  • Interpellasjon fra Tora Aasland (SV) til miljøvernministeren

    Interpellasjon nr. 21 (1990-91)

    Datert: 20.12.1990

    Besvart: 24.05.1991 av miljøvernminister Thorbjørn Berntsen

    "De vedtatte nasjonale mål for å redusere forurensning innebærer blant annet en begrensning av CO2-utslippene slik at de i år 2000 ikke er større enn i 1989. Dette betyr at CO2- utslippene må reduseres, og ikke økes. Gjennom uttalelser fra ledende energipolitikere, også fra Arbeiderpartiet, er det reist tvil om disse mål skal gjelde for norsk energipolitikk. Konkret er det varslet at man kan tenke seg å forlate de nasjonale mål for å få anvendt norsk naturgass raskest mulig. Kan Regjeringen bekrefte at den står fast ved de mål for reduksjon av CO2-utslippene som er vedtatt?"
  • Interpellasjon fra John G. Bernander (H) til miljøvernministeren

    Interpellasjon nr. 20 (1990-91)

    Datert: 19.12.1990

    Besvart: 03.05.1991 av miljøvernminister Thorbjørn Berntsen

    "I den pågående miljødebatt blir det stadig klarere at man internasjonalt ikke får satt innsatsen inn der problemene er størst. En viktig grunn for at det er blitt slik er at landene sprer innsatsen ut fra internasjonale avtaler som f.eks. setter like prosentuelle krav til utslippsreduksjoner. Vil miljøvernministeren foreslå en ny fordeling av innsatsen i forberedelsene til en klimakonvensjon eller i revidering av løpende avtaler, og vil i så fall et system for omsettelige utslippstillatelser bli vurdert?"
  • Interpellasjon fra Tove Kari Viken (Sp) til sosialministeren

    Interpellasjon nr. 19 (1990-91)

    Datert: 29.11.1990

    Besvart: 12.02.1991 av sosialminister Tove Liv Besstun Veierød

    "Etter at Stortinget vedtok bygging av nytt Rikshospital, har forutsetningene for byggeprosjektet endret seg vesentlig. Fylkene i helseregion II har bygd ut sine egne sykehus slik at behovet for regionplasser er mindre. Regjeringen Syse vedtok at Revmatismesykehuset skulle opprettholdes. Universitetsklinikkene i de andre regionene er videre utbygd. Derfor har dekanene ved disse klinikkene pekt på at de kun trenger 22 plasser til avansert transplantasjonskirurgi ved Rikshospitalet. Oslo kommune går inn for et samarbeid mellom Rikshospitalet og Ullevål sykehus. Vil sosialministeren på bakgrunn av disse forhold legge fram saken om nytt Rikshospital for Stortinget til ny behandling?"
  • Interpellasjon fra Magnus Stangeland (Sp) til samferdselsministeren

    Interpellasjon nr. 18 (1990-91)

    Datert: 20.11.1990

    Besvart: 19.04.1991 av samferdselsminister Kjell Opseth

    "Den 1. juni 1990 vedtok Stortinget å konsentrere utredning og planlegging av hovedflyplass i Oslo-området om Gardermoen- alternativet. Opplysninger som har framkommet kan tyde på at de forutsetninger som Stortinget la til grunn for sitt vedtak er brutt. Gardermoen-alternativet ser ut til å bli langt dyrere enn forutsatt. Fornebu i samtrafikk med Gardermoen og en opprusting av eksisterende stamflyplasser har tidligere vært fremmet som et alternativ til utbygging av en ny hovedflyplass for Oslo-området. Vil statsråden på nytt vurdere dette alternativet og bringe det inn i det planleggings- og utredningsarbeid som pågår?" (Trukket tilbake)
  • Interpellasjon fra Ranveig Frøiland (A) til kultur- og kirkeministeren

    Interpellasjon nr. 17 (1990-91)

    Datert: 19.10.1990

    Besvart: 26.11.1990 av kultur- og kirkeminister Åse Kleveland

    "Utviklinga av vaksenopplæringa i dei seinare åra har ført til at Norge har sakka akterut i høve til dei andre nordiske land når det gjeld kompetanseutvikling hos vaksne. Vi treng ei brei gjennomdrøfting av korleis vi skal makta kompetanseheving blant vaksne, særleg i arbeidslivet, men også på sosiale og kulturelle felt. Heller ikkje framlegg til neste års budsjett gjev rom for å nå dei mål ein har sett. Å tømra ut ein utdanningspolitikk for livslang læring krev tiltak. Kva tiltak på kort og lang sikt har statsråden tenkt å setja i verk i samband med dei målsetjingar som er uttrykt for vaksen- opplæringa? Vil statsråden som eit ledd i dette arbeidet laga ein opptrappingsplan for vaksenopplæringa med sikte på at alle vaksne skal kunne få eit utdanningstilbud, uavhengig av kor dei bur, kva økonomi dei har eller kva utdanningsbakgrunn dei måtte ha?" ( Trukket tilbake)
  • Interpellasjon fra Inger Dag (SV) til landbruksministeren

    Interpellasjon nr. 16 (1990-91)

    Datert: 10.10.1990

    Besvart: 22.11.1990 av landbruksminister Gunhild Elise Øyangen

    "Norge har en matvaredekning på ca. 50%. De pågående forhandlingene i Uruguayrunden i GATT kan redusere ambisjons- nivået for matvareproduksjonen i land som ikke kan konkurrere med landbruket i de store eksportland. Under møtet i Uruguayrunden i april 1989 holdt Norge en ensidig stemmeforklaring som understreket at ikke økonomiske faktorer knyttet til landbruket som matvaresikkerhet, bosetting og miljø var av vital betydning for landet. Hvordan akter Regjeringen å følge opp dette slik at Norge bevarer handlefrihet til å føre en nasjonal landbrukspolitikk og fleksibilitet i valg av virkemidler for å nå de mål som må knyttes til landbruket i en videre sammenheng?"
  • Interpellasjon fra Anders John Aune (FFF) til justisministeren

    Interpellasjon nr. 15 (1990-91)

    Datert: 09.10.1990

    Besvart: 07.02.1991 av justisminister Kari Gjesteby

    "Tilfellet med bussjåføren som ble stukket ned og drept sist sommer under Norway Cup, synes å avdekke at voldsofres etterlatte faller utenfor eksisterende offentlig hjelpeapparat. Vil statsråden ta initiativ til å rette på dette?"
  • Interpellasjon fra Borghild Røyseland (KrF) til arbeids- og administrasjonsministeren

    Interpellasjon nr. 14 (1990-91)

    Datert: 05.10.1990

    Besvart: 06.06.1991 av arbeids- og administrasjonsminister Tove Strand

    "Mange tusen uføretrygdede funksjonshemmede ønsker arbeid i stedet for trygd. Det offentlige burde se et særlig ansvar for å ta i bruk denne ubenyttede arbeidskraften. Hva vil statsråden gjøre for at flere funksjonshemmede skal få delta i det ordinære arbeidsliv? Hvilke (konkrete) tiltak kan bli satt i verk for å få flere funksjonshemmede som arbeidstakere i offentlig sektor?"
  • Interpellasjon fra Marie Lovise Widnes (SV) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

    Interpellasjon nr. 13 (1990-91)

    Datert: 03.10.1990

    Besvart: 16.04.1991 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Gudmund Hernes

    "Under siste verdskrigen fekk eit stort tal born i Finnmark avbrot i undervisningstida fordi skular vart stengde for kortare eller lenger tid. Især gjekk det utover samisktalende born, fordi dei ikkje hadde noko grunnlag i norsk språk. Den tapte skulegangen gjorde at mange har vore å rekne som analfabetar, med dei handikap dette medfører. Kva kan Regjeringa gjere for å rette opp forsøminga og bøte på skadeverknader dette har ført med seg for desse menneskja?"
  • Interpellasjon fra Svein Alsaker (KrF) til justisministeren

    Interpellasjon nr. 12 (1990-91)

    Datert: 13.09.1990

    Besvart: 12.03.1991 av justisminister Kari Gjesteby

    "Det er grunn til å tro at profesjonelt organisert innsmugling og omsetning av smuglerbrennevin er et tiltagende problem i Norge. I Vinmonpolets årsberetning for 1989 antas det at Vinmonopolet kun har kontroll med ca. halvparten av brennevinsomsetnigen i landet. Dette kan undergrave Vinmonopolets idegrunnlag. Hvilke tiltak vil Regjeringen iverksette for å sikre at brennevinsomsetningen i Norge fortsatt skal skje i lovlige og forsvarlige former?"
  • Interpellasjon fra Lisbeth Holand (SV) til justisministeren

    Interpellasjon nr. 11 (1990-91)

    Datert: 22.08.1990

    Besvart: 07.02.1991 av justisminister Kari Gjesteby

    "Seksuelle overgrep mot kvinner er et av de groveste utslag av vold i vårt samfunn. Antallet overgrep stiger jevnt og får stadig grovere karakter. En liten andel av seksuelle overgrep blir anmeldt. I en artikkelserie om voldtekt i VG sommeren 1990 blir det framhevet at etterforskning i voldtektssaker ofte er lite grundig. En alarmerende høy andel av anmeldte saker henlegges eller legges til observasjon. Å møte i retten som offer for seksuelt overgrep er en sterk belastning for kvinnen. Mange opplever sin status i rettssalen som en tiltalt uten forsvarer. Denne situasjonen er en alvorlig trussel mot kvinners integritet og rettssikkerhet. Hva vil justisministeren gjøre for å få slutt på disse uverdige forhold?"
  • Interpellasjon fra Ranveig Frøiland (A) til familie- og forbrukerministeren

    Interpellasjon nr. 10 (1990-91)

    Datert: 22.08.1990

    Spørsmålet er trukket tilbake

    "I dei seinare åra er det etablert fleire støttesenter mot incest rundt i landet. Støttesentra har ein ideologi som er basert på sjølvhjelp, som har synt seg å vera eit eineståande tilbod for kvinner og born som har vore utsette for incest. Sosialdepartementet har eit prosjekt vedkomande "Oppbygging av tiltak for barn som er utsatt for seksuelle overgrep". Leiinga for prosjektet peika på at desse incestsentra gjev eit verdifullt supplement til det offentlege hjelpeapparatet. Eg er gjort kjent med at Familie- og forbrukardepartementet berre vil gje økonomisk støtte til senteret i Oslo. Meiner statsråden at det ikkje er trong for fleire senter her i landet, og korleis vil Familie- og forbrukardepartementet følgja opp Sosialdepartementet sitt prosjekt når barnevernet er ført over til Familie- og forbrukardepartementet?" ( Trukket tilbake)