"Stadig mer alarmerende meldinger når oss om tynnere ozonlag og voksende ozonhull både på den nordlige og sørlige halvkule. Økende forståelse av konsekvensene for vårt immunapparat, for livet i havet og på landjorda av svekket ozonkonsentrasjon i stratosfæren, gir grunn til alvorlig bekymring. Det faktum at ozonødeleggende klorforbindelser, nitrogenoksider og annet har lang "leve"- og diffusjonstid, gjør "føre-var-politikk" på dette området særlig viktig. Vil statsråden ta initiativ til at internasjonale avtaler reforhandles snarest med sikte på raskere reduksjon og stans i prosesser som medfører utslipp av ozonødeleggende stoffer? Har statsråden planer om tiltak som kan redusere de norske utslippene raskere enn hva som er tilfellet i dag?"

"Trass i at Regjeringa ved fleire høve i 1991 signaliserte at det vart arbeidt med ulike gjeldslettetiltak, så visar statistikk for 1991 framleis ein auke av utkastingar frå bustad. Over 4 800 familiar og einslege med betalingsvanskar vart i 1991 kasta ut av sine heimar og dette er 1 300 fleire enn i 1990! Dårleg økonomi grunna ledighet, dyre lån (høg rente, kort avdragstid, gebyrer) og til dels agressive bankar, er noko av årsaka. Statsbankane er ikkje noko unnatak. Kva for strakstiltak vil statsråden sette inn for gjeldstynga husstandar, og når vil Husbankens regelverk bli endra med sikte på større handlefridom og smidighet knytt til tiltak som refinansiering, gjelds- og rentefrys, forlenga avdragstid m.m.?"

"Til tross for sterk økomomisk vekst, har livskvaliteten vært synkende i Norge de siste par tiår. Ensomhet, utrygghet, sjølmord og voldsbruk øker, og stadig flere familier oppløses. Samtidig fører den økonomiske vekst i de rike land til økende kløft mellom verdens fattige og rike. Det 21. århundres viktigste problemer krever grunnleggende nytenking både i Norge og internasjonalt. Vil Regjeringen - i forkant av Brasil-konferansen - ta initiativ til å erstatte økonomisk vekst som mål for norsk samfunnsutvikling med mål for vår samfunnskvalitet og vår evne til å bidra til å løse verdens fattigdoms- og miljøproblemer? Hvordan vil Regjeringen sørge for at Stortinget jamnlig får en "beretning om rikets tilstand" hva angår forhold som livskvalitet, medmenneskelighet og miljø?"

"Er finansministeren klar over at det i kjølvannet av bankkrisen skjer en sterk sentralisering av bankkompetansen, samtidig som banktilbud og arbeidsplasser i distriktene forsvinner i foruroligende grad? Hva er Statens Banksikringsfonds rolle i denne prosessen, og er finansministeren fornøyd med utviklingen?"

"Nyare viten om fåren ved kvikksølv i menneskjekropp og miljø, gjer at ein no tek debatten om amalgam meir alvorleg enn før. Dei mange menneskje som har fått helseplager på grunn av amalgamen, har ikkje fått hjelp. Berre synlege allergiar har vore registrerte. Nyare vitskapelege metodar (Dimaval) avslører kvikksølv, kopar og tinn i spytt og urin hos amalgambrukarar, noko vanlege testar ikkje har gjort. Svært mange har vorte friske ved å skifte tannfyllingar. Helsedirektoratet åtvarar no mot å bruke gull og amalgam saman. Meiner statsråden at det er forsvarleg å halde fram med å bruke eit så giftig stoff i munnen på born og vaksne, når det er reist så mykje tvil om at det er skadeleg?"

"Samordning av militære og sivile flyruter har vært omtalt og vurdert i en årrekke. I 1986 og 1989 ble det igangsatt prøveordninger med samordnede flyruter Bardufoss-Oslo. I begge tilfellene ble tilbudene inndratt etter kort tids drift. I pressemelding fra Samferdsels- og Forsvarsdepartementet framgår det at arbeidsgruppa som har vurdert samordningsspørsmålet, har levert sin innstilling. Hvordan kan forsvarsministeren bidra til at det blir iverksatt utprøving av en samordning som både ivaretar Forsvarets behov for effektiv transport og sikrer sivilbefolkningen i områder med svakt trafikkgrunnlag et tjenlig flyrutetilbud?"

"For første gang i vårt land vil et privat medisinsk senter tilby avanserte blodtester som kan gi svar på om en er disponert for alvorlige sykdommer. Lovverket setter i dag ingen klare grenser for hvor langt en kan gå, og feltet er i rivende utvikling. Dette kan tvinge oss til å passere grenser vi ikke helt kjenner rekkevidden av. På hvilken måte kan statsråden bidra til åpenhet omkring denne type forskning, tester og analyser slik at vi bedre kan få kunnskap og drøfte konsekvensene av de valg som blir tatt?"

"Det foregår en utstrakt bruk av atomenergi på Kola-halvøya. Det dreier seg blant annet om kjernekraftverket ved byen Polarny Zori, fra flere isbrytere og fra den militære nordflåten til Sovjet. Det foretas også lagring av radioaktivt avfall flere steder ved den norske grensen, og dumping av radioaktivt avfall i store mengder har funnet sted i Barentshavet. "Atomtrusselen" i nord skaper naturlig frykt i befolkningen. Hvilke tiltak, herunder også samarbeidstiltak med Sovjet og Finland, vil statsråden prøve å iverksette, slik at man kan få bedre varslingsplaner og beredskapsplaner mot eventuelle atomulykker?"

"Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets tolkning av privatskoleloven hvor de påberoper seg å ha dekning for å tallfeste egenbetalingen fra elevene til kr 10 000,- maksimalt, har ført til store problemer både for de aktuelle privatskoler og brukerne av disse. Hva vil statsråden foreta seg i sakens anledning? Vil han følge departementets sterkt kritiserte tolkning av loven? Vil han tolke loven slik privatskolene har gjort, eller vil han komme med et lovforslag som har klare formuleringer om tallfestede grenser for egeninnbetaling? Ettersom Stortinget er opptatt av at privatskolene skal være et supplement til den offentlige skole, er det viktig at statsråden snarest besvarer disse viktige spørsmål."

"Miljøtilstanden, arealplanleggingen og byutviklingen blir sterkt påvirket av hvordan staten disponerer sine ressurser som eiendomsbesitter og leietaker i Oslo. Hva er i denne sammenhengen Regjeringens strategi for utviklingen av hovedstadens østre bydeler?"

"Reiseliv er utpekt som vekstnæring, men ser inntil det siste ut til å ha hatt beskjeden vekst sammenlignet med våre naboland. Store deler av næringen har lav kapasitetsutnyttelse og svak lønnsomhet. Norge antas å ha stort potensiale for reiseliv, blant annet i distriktene. De siste årene har OECD-landene hatt stor vekst i reiselivet og fortsatt vekst er ventet i 90-årene. Hva kan gjøres for at Norge skal få del i denne utviklingen og større del av det internasjonale reiselivsmarked? Offentlige bevilgninger til tiltak for reiselivsnæringen har etter hvert fått betydelig omfang, spredt på 5-7 departementer. Hva vil Regjeringen gjøre for å få til sterkere koordinering, slik at midlene brukes til tiltak som gir større avkastning og effekt for næringen og dermed flere og trygge arbeidsplasser?"

"Forleden ble en ferdigbehandlet pasient ved Sentralsykehuset i Akershus fjernet under trussel om å tilkalle politiet, siden kommunen ikke hadde ledig sykehjemsplass. Hva vil Regjeringen foreta seg for å sikre at hjelpeløse mennesker ikke blir behandlet på denne måten?"

"Mishandling og vold mot eldre i samfunnet, er aukande. Desse voldsofra er ofte i ein spesielt vanskeleg livssituasjon. Den som utøver volden er vanlegvis ein som voldsofferet kjenner godt, ofte eit nært familiemedlem. Dermed blir det vanskeleg å melde frå og be om hjelp, og ofte vil volden fortsette dersom ingen grip inn. Samfunnet må engasjere seg på alle plan for å finne løysingar på desse uverdige forholda. På kva måte kan samfunnet vere med på å førebyggje og synleggjere vold og mishandling mot eldre, og kva tiltak meiner sosialministeren bør setjast inn?"

"Det utvalg som har vurdert effektiviteten i offentlig sektor konkluderer med et effektiviseringspotensiale på 150-170 milliarder kroner, dersom man inkluderer den negative effekten på privat sektor av skatte- og avgiftstrykket. En mer effektiv offentlig sektor kan bety milliardgevinster for skattebetalerne, økt verdiskapning og sysselsetting, samt bedre tilbud til befolkningen fra offentlig sektor. Hvilken politikk og fremdriftsplan har Regjeringen for oppfølgingen av dette viktige arbeid?"

"Norge ratifiserte i 1990 konvensjonen om barns rettigheter. Barnekonvensjonen slår blant annet fast at statene har plikt til å sørge for at alle tiltak som treffes overfor barn skal tjene til barnets beste. - Barn har rett til å bli hørt i saker som angår dem. - Barns meninger skal tillegges vekt. - Barn har rett til å vokse opp sammen med sine foreldre. I ulike saker har familier med barn som har bodd flere år i Norge blitt utvist. Voksne som har fått opphold på humanitært grunnlag får ikke familiegjenforening før etter 3 år dersom de ikke kan forsørge familien. Hva vil justisministeren gjøre for å styrke barnas interesser i utlendingssaker i tråd med barnekonvensjonen?"

"Det har vært økende kritikk mot domstolenes straffeutmåling i incest-saker. Til tross for en høy strafferamme for denne typen overgrep synes det som om straffene er lave. Det strider mot en almen rettsoppfattelse når seksuelle overgrep mot barn straffes langt mildere enn f.eks. vinningsforbrytelser. Senest i Søndagsrevyen 17. februar 1991 tok statsadvokat Bente Roshauw opp behovet for lovendringer på dette området. Hun ga uttrykk for at man burde starte et lovarbeid for å få skjerpet straffene. Mener statsråden det er behov for strengere straffer og i så fall, vil statsråden fremme lovendringer om dette snart?" (Trukket tilbake)

"300 000 mennesker er registrert i Psykoseregisteret. For mange føles dette som en stor belastning. Mener justisministeren at det fortsatt er behov for dette registeret eller vil hun av hensyn til personvernet ta initiativ til å få det slettet?"

"I løpet av 80-åra har einskilde grupper i det norske samfunnet blitt ståande utanfor velstandsutviklinga. Dette gjeld til dømes åleineforeldre, arbeidslause og funksjonshemma. I fleire land, mellom anna England og USA har vi sett ei utvikling mot eit samfunn der fleirtalet materielt sett har det relativt bra, medan eit stort mindretal lever på eit eksistensminimum. Den økonomiske politikken for omstilling og marknadstilpassing har ført til høg arbeidsløyse og stort press for innstramminger i velferdsordningane. Kva vil Regjeringa gjere for å hindre ei utvikling der eit stort mindretal får vesentleg dårlegare levekår enn fleirtalet har?"

"Ifølge oppgaver fra Statistisk Sentralbyrå, tok 660 mennesker sitt eget liv i 1989. Antallet selvmord i Norge er fordoblet i løpet av de siste 20 år. Selvmord krever i dag flere dødsofre enn trafikkulykker og drap til sammen. Enkelte "fagfolk" mener at grunnen til selvutslettelse for mange er følelse av tomhet i tilværelsen og en stadig økende normløshet i hjem og samfunn. Er statsråden enig i at denne alarmerende økningen av selvmord kan skyldes omsorgssvikt i hjemmene samt svikt i det sosiale nettverk i nærmiljøet, og vil statsråden i så fall fremme forslag til styrking av kjernefamilien slik at hjemmet både økonomisk og sosialt gjøres bedre i stand til å ta seg av sine omsorgsoppgaver overfor barn og ungdom?" (Trukket tilbake)

"Den sterke økningen i antall reisende med Vestfoldbanen er positiv, både av miljøhensyn og samfunnsøkonomiske hensyn. Kapasiteten er til tider sprengt, krysningsmulighetene er få, og dette fører blant annet til dårligere regularitet. Vestfoldbanen er den som har hatt sterkest vekst i 80-åra, og den har fortsatt mulighet for vekst. Hva vil samferdselsministeren gjøre for å legge forholdene til rette for fortsatt trafikkvekst på Vestfoldbanen - med en service og kvalitet som er tilfredsstillende?"