"Som norske forbrukere har vi vært vant til å stole på at lov- og regelverket har beskyttet oss mot skadelige stoffer og overførbare sjukdommer i mat. Nye tilsettingsstoffer, økt matimport, nye produksjonsmetoder og mer intensiv landbruksdrift øker vårt behov for å få vite mer om maten vi spiser og hvordan den er produsert. Dette gjelder for eksempel opprinnelsesland, bruk av genmodifiserte organismer, dyrehelse og bruk av antibiotika og veksthormoner i kjøttprodusjon, bruk av plantevernmidler og kunstgjødsel, bestråling osv. Hvilke initiativ vil helseministeren ta for å utvide dagens merkeordning for å sikre vår rett til å vite hva vi spiser og hvordan maten vår er produsert?"

"Landbruksdepartementet si politiske leiing har ved fleire høve i det siste gitt uttrykk for at samvirkeorganisasjonane i landbruket har ei distriktspolitisk oppgåve gjennom lokalisering av foredlingsanlegg. Statsråden uttala seinast i spørjetimen 21. februar 1996 at nedlegging av meierianlegg ikkje er ei ønska utvikling, men heller ikkje ei sak statsråden føler ansvar for. Meiner statsråden at kostnadane i omsetningsledda og strukturen i næringsmiddelindustrien har vore Regjeringa uvedkomande til dømes ved utforming av landbrukspolitikken gjennom St.prp. nr. 8 for 1992-93, staten si rolle i jordbruksforhandlingane og gjennom virkemiddel som er stilt til rådvelde gjennom St.prp. nr. 60 for 1993-94?"

"Antall drapssiktede med alvorlige sinnslidelser har økt fra 30 i tidsrommet 1980-84 til hele 61 i perioden 1989-94. I samme tidsrom har antall selvmord blant sinnslidende økt sterkt. Hva mener helseministeren kan gjøres på kort og lang sikt for å reversere denne tragiske utviklingen?"

"Store deler av Asia opplever en økonomisk og forbruksmessig vekst som savner sidestykke i jordas historie. Dette bidrar til bedre levestandard, færre analfabeter og økt levealder, men stiller samtidig verdenssamfunnet overfor en enorm økologisk og forsyningsmessig utfordring. Worldwatch-instituttet peker på at kornproduksjonen pr. innbygger synker for første gang på 40 år, samtidig som kornlagrene reduseres. Knappe vannressurser kan bli "det 21. århundrets olje". Klimaproblemene vil øke med økt vekst. Hvilke grunnleggende endringer i nasjonal og internasjonal politikk, f. eks. i landbruks-, energi- og utenrikspolitikken, ser statsministeren som nødvendig for å møte utfordringene verdenssamfunnet står overfor som følge av Asias økonomiske "eksplosjon?"

"Det er stadig flere tegn til økte sosiale forskjeller i vårt samfunn. Mens det tidligere var politisk flertall for å sikre en mest mulig rettferdig fordeling synes nå Regjeringen å være på vei bort fra dette målet. Handlingsrommet for politikk reduseres også ved at stadig flere områder for fordelingspolitikk overlates til markedet alene. Hvilke tiltak vil Regjeringen foreslå for å motvirke de økte ulikhetene i samfunnet?"

"De "myke trafikanter" (gående og syklende) representerer spesielle utfordringer i arbeidet med trafikksikkerhet. Trafikksikkerhetsarbeidet for gruppen gående står overfor en ekstra utfordring ved at 6-åringene begynner i skolen. For gruppen syklende legges det til rette blant annet ved intensivert utbygging av gang- og sykkelveger, da økt bruk av sykkel er samfunnsmessig ønskelig for å oppnå bedre trivsel, helse og miljø. Et viktig spørsmål er om tiltaka som settes inn virker. Undersøkelser fra Transportøkonomisk institutt tyder for eksempel på at byggingen av gang- og sykkelveger ikke har hatt sikkerhetsmessig effekt. Hva vil samferdselsministeren foreta seg for å øke trafikksikkerheten for de "myke trafikanter"?"

"Utviklingen innen informasjonsteknologi påvirker i stadig større grad samfunns- og næringslivet og har økende betydning for verdiskapning og sysselsetting. Den teknologiske utviklingen reiser nye spørsmål om markedsmuligheter, konkurranse- og arbeidsforhold. Hvilke hovedutfordringer ser Regjeringen og hvilke virkemidler kan være aktuelle for å møte denne utviklinga?"

"Hva er Regjeringens politikk når det gjelder muligheten for opphold på humanitært grunnlag i Norge?"

"Fritidsflåten vår er i sterk vekst. Båtane vert større og motorane kraftigare. Fleire og raskare båtar har ført til ein ny situasjon på kysten vår. Talet på ulykker har auka, og alle som ferdast på sjøen vert vitne til rein galmannskjøyring med båt. Denne utviklinga har funne stad i tilstrekkeleg grad utan at det har vert lagt vekt på dei krav og reglar som må gjelda for båtfolket, og utan tilstrekkeleg kontroll med det som skjer langs kysten vår. Kva verkemiddel vil Regjeringa setja i verk for å tryggja ferdsla på sjøen?"

"Fiskerinæringen er inne i en periode med store bestander, økt oppdrett og økt eksport. Eksportprisene er imidlertid fallende for flere viktige produkter, og volum- og verdivekst basert på ytterligere vekst i bestandstørrelsene kan ikke forventes. Potensialet for verdiøkning ligger nå i en omlegging fra dagens råvareorienterte industri til mer bearbeiding og markedsorientering. Dette krever blant annet økt forsknings- og utviklingskompetanse innen næringen. Hvilken strategi vil Regjeringen legge til grunn for å heve kompetansenivået i fiskeindustrien og bygge en kunnskapsbase innen forskning og utvikling som kan bistå næringen i prosess- og produktutvikling, forsknings- og utviklingstiltak og markedsføring?"

"Moderne handel med matvarer og husholdningsartikler tilfører den menneskelige organisme stoffer og kjemikalier med konsekvenser for helsen som kan være alvorlige, eller som kan bli alvorlige ved langtidseksponering. Dagens livsstil og internasjonal handel ref. EØS-avtalen og GATT/WTO gjør at vårt forbruk av nye varer og derved diverse stoffer og kjemikalier har øket. Kan statsråden bidra til å sikre at varestrømmen i EØS-området og spesielt i Norge i sterkere grad underlegges kontroll i forhold til innhold av miljøgifter og faregrad for menneskers liv og helse?"

"Viktige deler av tradisjonell norsk industri er lokalisert i by eller bynære områder. Denne industrien er stort sett fundamentert på store stedbundne investeringer som utelukker flytting. Miljø- og støykrav som i praksis hindrer kvelds- og nattarbeid, vil derfor bety en gradvis utarming og avvikling av slik industrivirksomhet. Dersom støykravene som blant annet Kværner Rosenberg a.s er pålagt, skulle danne presedens for myndighetenes krav til tilsvarende virksomhet i andre byområder, vil tusenvis av industriarbeidsplasser kunne falle bort. Vil miljøvernministeren sørge for at det blir en mer realistisk avveining mellom nærings- og miljøpolitiske målsettinger?"

"Reglar og praksis som Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) legg til grunn, vert oppfatta som sterkt avgrensande for små og mellomstore verksemder mellom anna fordi sakshandsaminga er sterkt sentralisert. Avstanden frå dei som skal/vil gjere seg nytte av SND og dei som tek avgjerd kjennes for stor. Prioriteringskrava frå SND synes å leggje hindringar i vegen for lokale bankar og investorar til å medverke til utvikling og oppstart av verksemder. Krav til storleiken på eigenkapitalen synes også å verte praktisert rigorøst. På kva måte vil departementet arbeide for å gjere SND meire målretta for å kunne medverke til auka sysselsetting og næringslivsutvikling?"

"Norsk næringsliv satser mindre på forskning og utviklingsarbeid (FoU) enn næringslivet i våre konkurrentland. Samtidig viser nylig publiserte tall for perioden 1987-91 at offentlige forskningsmidler i økende grad vris fra næringslivsrettet forskning til offentlig rettet forskning. Økte investeringer i FoU i bedriftene selv, og en vridning av offentlige forskningsmidler mot næringslivsrettet forskning er nødvendig for å styrke det fastlandsbaserte næringslivet i kokurranse med andre land. Regjeringen har gjentatte ganger avvist skattestimulerende tiltak som overprisavskriving for å øke bedriftenes egen forsknings- og produktutvikling. Hvilken strategi har Regjeringen for å øke forskningsaktiviteten knyttet til næringsutvikling?"

"Det kommer stadig nye meldinger om EØS-avtalens virkninger på ulike sektorer i det norske samfunnet. Regjeringa har godtatt at Vinmonopolets enerett på import, eksport og engrossalg av vin og brennevin er i strid med EØS-avtalen. Dette slår beina under en institusjon som et flertall i Stortinget tilla "avgjørende vekt" da EØS-avtalen ble vedtatt. Styringa av norsk alkoholpolitikk er dermed flytta ut av Stortinget og overlatt til EUs organer i Brussel. Det betyr at Stortinget vil stå parkert utafor sidelinja også når olje-, genteknologi og matsminkedirektivene om kort tid kommer til behandling. Ser statsministeren problemer med at Norge er underlagt en avtale som får nytt juridisk og økonomisk innhold etter hvert som direktiver vedtas i EU-organer overordnet Storting og Høyesterett?"

"Det er i seinare tid avdekt stor uro i det norske teatermiljøet over utviklinga, ikkje minst når det gjeld vilkåra for teaterproduksjon på høgt kunstnarleg nivå og for ny norsk dramatikk. Vil statsråden ta initiativ til ein brei gjennomgang av den samla teaterpolitikken?"

"I distriktspolitikken har det vore brei politisk semje om eit sett av verkemiddel for å tilstrebe like konkurransevilkår for næringslivet i by og land. Utlikning av avstandsulemper, differensiert arbeidsgjevaravgift, like tenester og like enhetsprisar frå forvalting og forvaltingsbedrifter er døme på dette. Bortfall av transportstøtte, einsidige lønnsomhetskrav i forvaltingsbedrifter og frå SND bryt med tidlegare mål. Omorganiseringa i forvaltingsbedriftene flytter politiske prioriteringar over til lukka administrasjonar og styremøter. Er ikkje statsråden, som har det overordna ansvar for distriktspolitikken, bekymra over denne saneringa av distriktspolitiske verkemiddel, og kva for konkrete tiltak/verkemiddel vil statsråden sette inn som erstatning?"

"Ved reguleringsbehandling av Gardermobanen i de aktuelle kommunene har det kommet fram klare ønsker om å tillegge miljøhensyn, særlig støy og barrierevirkninger, vesentlig vekt. Mange av disse ønskene har blitt avvist av Gardermobanen AS med henvisning til den kostnadsrammen som var forutsatt ved Stortingets behandling av Gardermoutbyggingen. Beregningene viser at banen allerede første driftsår vil få et betydelig økonomisk overskudd. Er Statsråden innstilt på å komme tilbake til Stortinget med forslag til økt kostnadsramme dersom det er nødvendig for å imøtekomme miljøkravene fra kommunene?" ( Trukket tilbake)

"Frie Faglige Internasjonale og her i landet LO, har satt fokus på det omfattende barnearbeidet som foregår i verden. Ifølge FFI-rapporten "Child labour - The World's best secret" fra 1994, regner en med at antall barn som er i arbeid øker med ca. 88 000 hver dag. Det er all grunn til å tro at det i dag selges varer i Norge som er produsert av barn. Det er imidlertid vanskelig å bevise, og det har ikke vært utført undersøkelser omkring de varer som importeres fra land hvor barnearbeid er vanlig. Kan statsråden redegjøre for Norges engasjement mot barnearbeid og om det eventuelt finnes flere muligheter til å bidra til at barnearbeidet i verden reduseres?"

"Den trygghet som er velferdssamfunnets viktigste mål har visse klare forutsetninger. For å kunne føle trygghet i forhold til overgrep, ref. Bjugn-saken, er rettsstaten og tillit til en sikker håndheving av lov og rett, fundamental. Svikter det her kan resultatet bli en økende brutalisering av samfunnet og kamp mellom utrygge grupper istedet for samarbeid. En splittet nasjon vil stå ytterst svakt i møtet med en krevende, felles fremtid. Vold vil i økende grad brukes mot vold. Den samfunnsgaranterte trygghet erstattes av privatisert selvtekt. Vil justisministeren ta et bredt initiativ for å gjenopprette tillit til rettssystemet og rettsstaten, og derved avverge at borgerne presses inn i en økende voldsspiral"?