Beredskapsproduksjon av legemiddel og medisinsk
utstyr
Det er fabrikkar i Noreg som kan produsere ei rekke viktige legemiddel,
men ingen av dei har avtale med norske myndigheiter i tilfelle krise,
krig eller konflikt. Det same kan gjelde for medisinsk utstyr. Trass
i fleire stortingsvedtak om beredskapsproduksjon av legemiddel og
inngåing av beredskapsavtalar er det i dag ikkje inngått ein einaste
beredskapsavtale mellom myndigheitene og norske legemiddelprodusentar.
Erfaringane frå pandemien, auka geopolitisk usikkerheit og vedvarande
legemiddelmangel i Europa har synleggjort kor sårbare globale forsyningskjeder
for legemidlar kan vere. Fleire land arbeider derfor aktivt med
å styrke eigen produksjonskapasitet eller etablere beredskapsordningar
for produksjon av kritisk viktige legemiddel. Men i Noreg inngår
i dag ikkje nasjonal produksjonskapasitet som eit operativt verkemiddel
i legemiddelberedskapen.
I Dagens medisin 10. mars 2026 svarar departementet på manglande
beredskapsavtalar for produksjon av legemiddel ved å vise til DMP
(Direktoratet for medisinske produkter), som har ansvar for legemiddelberedskap.
DMP svarar på si side at dei ikkje er kjent med at det føreligg
offentlege avtalar om beredskapsproduksjon. Slike avtalar har heller
ikkje DMP myndigheit til å opprette,
I følgje Legemiddelindustrien (LMI) er det fullt mogleg å få
opp beredskapsproduksjon av legemiddel i Norge løpet av kort tid,
om det er gjort avtalar med fabrikkane og kjøpt inn råvarer og emballasje
på førehand . I 2020 konkluderte daværende Statens legemiddelverk
med at eksisterande norske fabrikkar på kort sikt kunne produsere
paracetamol og metformin (blodsukkersenkande medisin), og norske
fabrikkar kunne til dømes også produsere infusjonspreparat til bruk
i ein masseskadesituasjon, lokalbedøving og sterke smertestillande.
Også medisinsk utstyr vil fort gå tomt i ein krisesituasjon, og
beredskapsavtalar for norsk produksjon vil også kunne vere aktuelt
her.