Bakgrunn

Sommeren 2023 annonserte regjeringen at den vil elektrifisere Melkøya med kraft fra land. Regjeringen, den gang bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, la fram et såkalt industri- og kraftløft for Finnmark, som innebar massiv utbygging av både vindkraft og kraftlinjer, noe som kommer i konflikt med eksisterende næringer og naturhensyn.

Stortinget fikk ikke saken til behandling, da endret plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD) for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG så vidt falt under kostnadsgrensen for stortingsbehandling på 15 mrd. kroner. I regjeringens budsjettforslag for 2025 hadde kostnadsanslaget allerede passert grensen og er nå oppe i 16,3 mrd. kroner. Det er i seg selv et demokratisk problem at Stortinget aldri fikk adgang til å behandle prosjektet fra starten av.

Sokkeldirektoratet (den gangen Oljedirektoratet) har gjort en vurdering av karbonfangst og -lagring, etter pålegg fra Stortinget, men uten egentlig å komme med en ny utredning. Det var også bemerkelsesverdig at Gassnova, statens foretak for karbonfangst, ikke ble konsultert.

Elektrifisering av sokkelen vil ha store konsekvenser for kraftsystemet, for tilgang på rimelig strøm og for natur i Nord-Norge, gjennom storstilt utbygging av vindkraft og kraftlinjer.

Dette taler for at et nytt stortingsflertall tar stilling til den videre elektrifiseringen av Melkøya.