Bakgrunn

Norge har en lang sjøfartstradisjon, og norske sjøfolk har vært på alle verdens hav i generasjoner. Norsk skipsfart er fortsatt stor, og den sivile flåten trenger mange nye folk. I dag er det flere 57-åringer enn 27-åringer i den norske flåten. Noe som kan være en alvorlig utfordring, er at det er ca. 2 000 russere, inkludert over 100 sjøkapteiner, på norske skip.

I 2024 var det til sammen 245 planlagte studieplasser innen teknomaritim utdanning på universitets- og høyskolenivå, mens det var 2 689 kvalifiserte søkere. Det høye antallet kvalifiserte søkere viser at antallet studieplasser kan økes betydelig. Dette er særlig aktuelt når man ser at etterspørselen etter kvalifisert, norsk arbeidskraft i sektoren er høy og forventes å øke, ifølge rapporten «Maritime karriereveier 2024» (Menon Economics, Menon-publikasjon nr. 94/2024).

Rapporten påpeker at for liten tilgang på kompetanse er en av de største barrierene for videre vekst i den maritime næringen. Den norske maritime klyngens globale lederposisjon avhenger av kontinuerlig satsing på utdanning, videreutdanning og kompetanseutvikling, og det er nødvendig med utdannings- og forskningsinstitusjoner som leverer nødvendig kompetanse til sjøs og på land. Det må derfor opprettes flere studieplasser innen teknomaritim utdanning.

Langtidsplanen for forsvarssektoren legger opp til en betydelig vekst. Det skal satses milliarder på Forsvaret i årene som kommer, og mye av satsingen skal skje i maritim sektor. Bare i Sjøforsvaret skal det skje en historisk oppbemanning med minst 1 300 nye sjøfolk i tråd med Forsvarets langtidsplan for 2025–2036, som Stortinget vedtok i 2024. Det innebærer at det må utdannes flere offiserer, spesialister og annet personell.

Anskaffelsen av nye ubåter er i gang, og snart skal nye fregatter anskaffes. Derfor haster det å få på plass nok studieplasser. Sjøkrigsskolen er, slik forslagsstillerne forstår, allerede utnyttet maksimalt kapasitetsmessig. Ansatte i Sjøforsvaret får i dag etter- og videreutdanning ved en rekke maritime fag- og høgskoler. Dette mener forslagsstillerne er positivt og gir grunnlag for å utvide og utvikle samarbeidet mellom Forsvaret og sivile utdanningsinstitusjoner.

Forslagsstillerne vil blant annet vise til NTNU, som har flere samarbeidsavtaler med Forsvaret, spesielt innen teknologiske og maritime fagområder, Universitetet i Innlandet (INN), som har en intensjonsavtale med Hæren for å sikre gjensidig kunnskaps- og kompetanseutvikling, og Universitetet i Sørøst-Norge (USN), som også har flere samarbeidsavtaler med Forsvaret.

Med hensyn til behovet for maritim kompetanse spesielt oppfatter forslagsstillerne at Forsvaret er i dialog med en rekke aktører, herunder NTNU i Ålesund, for å sikre at Forsvaret får tilgang på relevant maritim kompetanse. Forslagsstillerne mener et langsiktig samarbeid mellom Forsvaret og NTNU i Ålesund er en god mulighet for å sikre Sjøforsvaret kompetanse på relevante områder. Ved NTNU i Ålesund har man over hundre års erfaring innen maritim utdanning. På campus er det en komplett verdikjede for maritim kompetanse med videregående skole, fagskole, universitet og en verdensledende maritim klynge. Dette miljøet kan også bidra til å rekruttere flere til tjeneste i Forsvaret og sikre videreutdanning over tid. Etter det forslagsstillerne kjenner til, ønsker man i Ålesund å bidra med utdanning for Sjøkrigsskolen. For å sikre Forsvaret studieplasser må finansieringen på plass. Forslagsstillerne mener det er naturlig at Forsvaret kjøper plassene direkte for en avtalt langsiktig periode. På den måten har både NTNU i Ålesund og Forsvaret forutsigbarhet for utdanningskapasiteten.

Forslagsstillerne vil videre vise til at Høgskulen på Vestlandet (avdeling Haugesund) og Universitet i Sørøst-Norge (avdeling Vestfold) har teknomaritime studier. Også ved disse institusjonene må det tilrettelegges for opprettelse både av flere sivile studieplasser og av studieplasser tilpasset Forsvaret.

Dagens situasjon viser tydelig at det er økende behov for både militær maritim utdannelse og sivil maritim utdannelse. Med hensyn til både trygghet, beredskap og verdiskaping er det viktig å sørge for at studieplasser på det maritime feltet prioriteres, og at synergier mellom høyere utdanningsinstitusjoner og Forsvaret utnyttes.