Bakgrunn
Fylkeskommunene har ansvaret for omtrent 80
pst. av veinettet, med store forskjeller både i kvalitet og trafikkgrunnlag.
Vedlikeholdsetterslepet er enormt og estimeres til omtrent 100 mrd.
kroner. Dette er en uholdbar situasjon for både trafikksikkerheten
og kapasiteten på det norske veinettet. Forslagsstillerne mener at
veiens kvalitet og beskaffenhet er viktige faktorer for sikkerheten
på veinettet. Bilistene må kunne forvente at veiene er trygge å
ferdes på og tilpasset trafikkgrunnlaget. Her har det over lang
tid vært politisk svikt, men i særlig grad har Statens vegvesen
som statens veiforvalter og med ansvar for helheten i veisystemet
sviktet sin oppgave.
Den rødgrønne regionreformen gjorde vondt verre for
fylkeskommunene og norske bilister da så mye som 17 240 kilometer
riksvei ble overlatt til fylkeskommunene uten nødvendig finansiering.
Forslagsstillerne viser til at Fremskrittspartiet ved flere anledninger
har foreslått å flytte veier med høyt trafikkgrunnlag eller mye næringstrafikk
tilbake til riksveiklassifisering.
Forslagsstillerne viser til at det er store
variasjoner mellom fylkeskommunene mht. hvordan penger tilført fylkene
til veivedlikehold blir brukt. Dagens regjering har fjernet øremerkingen
av fylkesveibevilgninger, noe som dessverre gjør at midlene kan
bli brukt til helt andre formål. Forslagsstillerne mener at statlige
midler til utbedring av fylkesveier skal øremerkes, slik at det
er sikkert at pengene brukes til formålet. Forslagsstillerne viser
her til Fremskrittspartiets alternative transportplan, der det ble
foreslått en fylkesveipakke øremerket til vedlikehold og utbedringer
på 12 mrd. kroner i planperioden. Resultatene av regjeringens politikk,
der veisektoren tappes for ressurser, er stopp i store investeringer
samtidig som vedlikeholdsetterslepet fortsetter å øke. Når veinettet
forfaller samtidig som veitrafikken øker, blir det større ulykkesfare,
og dårlig veikvalitet gir også mer slitasje på kjøretøy.
Forslagsstillerne mener at vedlikeholdsetterslepet på
fylkesveiene nå er så stort at dette forutsetter solide statlige
bidrag hvis veikvaliteten skal bli bedre og trafikksikkerheten styrkes.
Midler fra staten i et program for å bedre vedlikeholdssituasjonen
på fylkesveinettet må være øremerket og det må forutsettes at fylkene
selv også bidrar sterkere i veisektoren. Vedlikeholdsprogrammet
kan innrettes slik at staten etter søknad fra fylkeskommunene tar
50 pst. av kostnadene for utbedringer eller vedlikehold generelt
på fylkesveinettet. Ordningen har som forutsetning at fylkene planlegger
for å bygge ut rimelig, med god kvalitet innen fornuftig tid.
Forslagsstillerne viser til at Fremskrittspartiet
primært ønsker å legge ned fylkeskommunen som forvaltningsnivå.
Inntil dette blir gjennomført, er det viktig at fylkesveiene, som
er 80 pst. av det totale veinettet, får et reelt vedlikeholdsløft
for bedre trafikksikkerhet.