Bakgrunn
Pensjonsreformen innebar kutt i folketrygden
på 20 pst. og betyr at arbeidsfolk i tunge yrker får langt mindre å
leve av som pensjonister. Som et plaster på såret ble det lovpålagt
med tjenestepensjon gjennom jobben. Obligatorisk tjenestepensjon
(OTP) er i dag altfor dårlig til å dekke opp for de store kuttene
i folketrygden, og reglene for tjenestepensjon er urettferdige fordi
høytlønte får langt bedre pensjonsopptjening enn arbeidsfolk med
mindre makt på arbeidsplassen.
Ifølge en utredning fra Actecan er det lavest
pensjonsopptjening i bransjene med lav lønn og der få av de ansatte
har høyere utdanning. Hotellansatte er blant gruppene med dårligst
pensjonsopptjening, mens finansnæringen er blant bransjene med best
pensjon. Det er vanskelig å stå lenge i jobb i fysisk tunge yrker,
og likevel er det gjennomgående i slike jobber man får dårligst pensjon.
Å heve gulvet for pensjonsopptjening i obligatorisk tjenestepensjon
vil derfor komme dem som trenger det mest, til gode. Når pensjonen
gjennom folketrygden er lav og blir lavere, er det ekstra viktig
at alle er sikret en anstendig pensjon via arbeidsforholdet sitt.
Pensjonsreformen premierer høytlønte som står lenge i jobb, fremfor
fagarbeidere som gikk tidlig ut i arbeidslivet. Tjenestepensjonene
bør ikke innrettes på en måte som forsterker disse skjevhetene.
Økt pensjonsopptjening vil koste arbeidsgiverne. Det
er likevel nødvendig for å sikre et mer rettferdig pensjonssystem.
Arbeidsfolk som skaper de viktige verdiene i Norge, fortjener en
anstendig pensjon.
Alderspensjonen fra folketrygden er omfordelende. Det
skjer blant annet gjennom at det ikke gis pensjonsopptjening for
inntekt over 7,1 G, i dag om lag 900 000 kroner. Men gjennom private
ordninger utlignes mye av denne omfordelingen. Mange høytlønte får
ekstra høy pensjonsopptjening for inntekten som overstiger taket
fra folketrygden. Dette tillates og subsidieres gjennom dagens regelverk
for tjenestepensjon. Det er store lønnsforskjeller i Norge, og det
bør ikke være et lovverk som oppmuntrer til at denne ulikheten skal
forplante seg til pensjonssystemet. Det er urettferdig at høytlønte i
Barcode skal ha høyere prosentvis pensjonsopptjening enn de som
skanner strekkoder på butikkgulvet.
Dessverre er det hull i det statlige velferdssystemet som
gjør at mange uføre sliter med dårlig økonomi. Et tillegg til uføretrygden
gjennom jobben kommer derfor godt med for mange. Men i likhet med
pensjonsopptjeningen er det svært urettferdig fordelt hvem som i
dag har uførepensjon gjennom jobben. I lavtlønte yrker i privat
sektor er det færrest med denne dekningen, selv om dette er bransjer
der det er stor sjanse for å bli ufør. En viktig arbeidslivsreform
er derfor å ta uføreforsikring inn i OTP slik at alle har rett på
denne ordningen. Stortingsrepresentantene har selv bevilget seg
uførepensjon. Nå må Stortinget gi alle andre de samme rettighetene.
I tillegg til økt sats og uføredekning bør OTP
gjøres om til en livslang ytelse. I dag er det mange som kun mottar
tjenestepensjon frem til de er 77 år gamle. Mange lever heldigvis
mye lenger enn dette, spesielt kvinner. Når folketrygden kuttes,
kan den ikke erstattes med ordninger som er langt dårligere. Dagens
OTP vil føre til mange fattige gamle damer i framtiden.
Pensjonsreformen har vært en katastrofe for
arbeidsfolk og en fest for finansnæringen. Økt privat pensjonssparing
som følge av kuttet i folketrygden har gjort at pengeflytterne har
tjent enorme summer. Det er viktig at arbeidsfolk sitter igjen med
mer av verdiene de skaper, og at færrest mulig pensjonskroner havner
hos bankene som forvalter dem. Derfor bør myndighetene ta initiativ
til at det lages en felles pensjonskasse administrert av partene
i arbeidslivet. På den måten kan kostnadene til unødvendig administrasjon
og gebyr senkes, og pensjonene økes.