Bakgrunn
Det har oppstått en sterk bekymring for fremtiden til
International Baccalaureate (IB) i Norge på grunn av en ny konverteringstabell
som innføres fra og med opptaksåret 2025–2026. Det rapporteres fra
Norwegian IB Schools (NIBS) om en nedgang i elevtallet, noe som hovedsakelig
skyldes at norske IB-elever ikke opplever rettferdig uttelling for
innsatsen på grunn av måten karakterene konverteres i Samordna opptak.
International Baccalaureate (IB) er et globalt
anerkjent utdanningsprogram for elever i alderen 3–19 år. Programmet
tilbys på enkelte skoler i Norge og verden over. IB-programmene
inkluderer Primary Years Programme (PYP) for barn i alderen 3–12
år, Middle Years Programme (MYP) for elever i alderen 11–16 år og
Diploma Programme (DP) for elever i alderen 16–19 år. Programmene
er spesielt rettet mot elever som ønsker en internasjonal utdanning
med høyt akademisk nivå. Ved fullført Diploma Programme (videregående)
får eleven generell eller spesiell studiekompetanse, som gir adgang
til høyere utdanning i Norge og internasjonalt. Karaktersystemet
skiller seg imidlertid fra det norske, og det er nødvendig å omregne
IB-karakterer til norske karakterer ved opptak til universitet og
høyskoler gjennom Samordna opptak.
I desember 2022 ble det lagt frem en ny omregningstabell
for blant annet IB-diplom av Direktoratet for høyere utdanning og
kompetanse (HK-dir). Den nye omregningstabellen ble utarbeidet av
Norsk Regnesentral. Direktoratet hevdet at den nye omregningstabellen ville
gi likebehandling ved opptak til høyere utdanning. Det bestrides
av IB-miljøet.
Den nye konverteringstabellen synes ikke å ta
hensyn til forskjellen i relativ karakterfordeling for elever med
IB-diplom og for elever fra norsk videregående skole. Et eksempel
er at en elev som får 24 poeng i IB, vil regnes om til å få karakteren
2 i alle fag i det norske systemet, noe som ikke samsvarer med vurderingsmetodologien
til IB. En direkte sammenligning av poeng og karakterer kan forenkle
forholdet mellom disse systemene uten å anerkjenne den nyanserte
prestasjonsevalueringen i IB, som inkluderer interne vurderinger
og eksamener, vektet forskjellig på tvers av fag.
Konsekvensen kan være at en elev fra en IB-linje
har muligheten til å komme inn på de mest prestisjefylte universitetene
og høyskolene verden over, men ikke nødvendigvis på de norske institusjonene
med de høyeste poengkravene. Det fremstår urimelig, og det vil ramme
rekrutteringen til IB-linjer over hele landet. Den nye omregningstabellen
vil gjøre Norge betydelig strengere i omregningen av IB-karakterer
sammenlignet med de øvrige nordiske landene.
I en stadig mer globalisert verden er internasjonale ferdigheter
avgjørende for å styrke Norge som en kunnskapsnasjon. IB-programmet
utgjør et viktig supplement til den norske videregående skolen og
gir elever muligheten til å utvikle de nødvendige ferdighetene for å
bidra til dette globale fellesskapet. Det er derfor avgjørende at
elevene som velger IB, får en rettferdig og korrekt vurdering av
sine prestasjoner.