Bakgrunn
Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) er grunnpilaren
i høyere utdanning i Norge. Det sikrer at undervisningen ved norske
universiteter og høyskoler er forskningsbasert, og at studentene
får tilgang til oppdatert kunnskap og kompetanse som er relevant
for deres fremtidige yrkesliv.
Det finnes to karriereveier for faglige stillinger
i universitets- og høyskolesektoren: professorstigen og dosentstigen.
Tradisjonelt har begge hatt krav om forskningserfaring. 1. august
2024 trådte ny forskrift om ansettelser i undervisnings-, forsknings-
og rekrutteringsstillinger i kraft (universitets- og høyskoleforskriften).
Forskriften medførte betydelige endringer i dosentstigen, der krav
til forskningserfaring tilsvarende en doktorgrad ble fjernet for
opprykk til førstelektor og dosent.
Dosentstigen har tradisjonelt kombinert bred
profesjonsrettet erfaring med krav til forskningskompetanse. Dosentstigen
har vært avgjørende for å fremme kvalitet og relevans i profesjonsutdanningene.
Gjennom krav til forskningskompetanse har dosentene kunnet kombinere
sin praktiske erfaring med evnen til å drive FoU-arbeid som utvikler
og styrker profesjonsfeltet. Forskning er ikke kun en akademisk
øvelse, men et verktøy for å forstå, utfordre og forbedre praksis,
noe som bidrar til samfunnsutvikling. Når forskningskravet fjernes,
risikerer man å svekke forbindelsen mellom teori og praksis. Dette
kan føre til at undervisningen mister forskningsfokus og dermed
kvalitet.
Regjeringens vedtak om å fjerne forskningskravet for
opprykk til førstelektor og dosent har skapt bekymring i sektoren.
Mange har pekt på at dette vil føre til en svekkelse av kvaliteten
i profesjonsutdanningene og true kravet om forskningsbasert undervisning.
Dette vil øke avstanden mellom forskning og praksis og svekke statusen
til dosentløpet. En mulig konsekvens er at det skapes et A-lag av
ansatte som driver forskning og underviser, og et B-lag som kun
underviser. Dette står i direkte motstrid til intensjonen om å styrke
sammenhengen mellom teori og praksis i profesjonsutdanningene.
Flere fagorganisasjoner, inkludert Utdanningsforbundet,
Forskerforbundet og Norsk Sykepleierforbund, har advart om at fjerningen
av forskningskravet kan bidra til å svekke rekrutteringen av kvalifisert
personale til høyere utdanning og redusere studentenes tilgang til forskningsbasert
undervisning. Dette kan få alvorlige konsekvenser for kvaliteten
på utdanningene og den faglige utviklingen i profesjonsfeltet:
-
Profesjonsutdanningene
vil på sikt i mindre grad være forskningsbaserte, noe som reduserer
studentenes mulighet til å få undervisning av høy faglig kvalitet.
-
Fjerningen av forskningskravet skaper et
skille mellom ansatte som kan drive FoU-arbeid, og de som kun underviser.
Dette kan føre til at undervisningen og forskningen beveger seg
bort fra hverandre, til tross for at de er ment å være integrerte.
-
Ved å redusere kravene til forskningskompetanse risikerer
man at dosentløpet mister status, noe som kan føre til utfordringer
med å rekruttere og beholde høyt kvalifisert personale i profesjonsutdanningene.
-
Fjerningen av forskningskravet vil sannsynligvis føre
til at institusjoner prioriterer FoU-ressurser til de ansatte i
professorløpet, noe som ytterligere marginaliserer dosentstigen.