Bakgrunn
Det nye avløpsdirektivet til EU vedtatt 7. oktober 2024
kan få store konsekvenser for norske kommuner, og også for innbyggerne
via kommunale avgifter. Avløpsdirektivet er tilpasset land i Europa
som har en annen befolkningstetthet, geografi og topografi enn Norge.
Norge kjennetegnes av at en stor del av befolkningen bor spredt
og med utslipp til et kystvann med rikelig oksygen hvor Atlanterhavet
er nærmeste nabo. Dette direktivet tar ikke hensyn til norske forhold,
men er tilpasset sentraleuropeiske land med utslipp i stillestående
vann.
I 2024 ble Rådet og Europaparlamentet enige
om et kompromiss om et strengere direktiv for utslipp av kloakk.
Norge ønsket mildere regler for småsteder langs kysten, men nådde
ikke frem. I vedtaket fra 2024 utvides direktivets virkeområde til
å omfatte tettsteder med en belastning på mer enn 1 000 personekvivalenter
(pe), mot dagens grense på 2 000 pe.
Norsk Vann har i tidligere innspill til Klima-
og miljødepartementet kommet med følgende kommentar:
«Norsk Vann vurderer at det særlig er
en risiko for at kostnadene blir uforholdsmessige i forhold til
miljøgevinsten for alle anlegg over 1000 pe.»
Det er også knyttet bekymring til kostnadsestimatene
fra andre myndigheter:
«Norsk Vann er kjent med at også andre
lands miljømyndigheter, for eksempel Sverige, har kommet til at de
anslåtte kostnader ved forslaget er underestimert, noe som gir økt
risiko for unødvendige rensetiltak og dreining bort fra nødvendige
vedlikeholds- og investeringsbehov.»
Alle tettsteder med mer enn 1 000 innbyggere
må nå bygge felles renseanlegg, med de enorme kostnadene det vil
medføre for et Norge med spredt bebyggelse. I gjeldende direktiv
har Norge benyttet muligheten til å klassifisere havområder som
mindre følsomt område. Dette er ikke lenger mulig, noe som kan føre
til enorme og uforholdsmessige kostnader.
Dersom direktivet innføres, vil dette føre til
en kostnadsbombe for hele landet, og spesielt for små tettsteder
langs kysten av Norge, med store økninger i kommunale gebyrer. For
mange innbyggere er VA-relaterte kostnader allerede økt drastisk,
i en tid der mange sliter økonomisk.
Forslagsstillerne vil fremheve at det er viktigere
enn tidligere at Norge aktivt definerer og forsvarer norske interesser
i møte med det store antallet EU-rettsakter. Økningen i EU-regelverk
sammenfaller med meget lav økonomisk vekst, avindustrialisering
og tap av konkurransekraft. Forslagsstillerne er opptatt av å unngå
at Norge utvikles i samme retning, og det er derfor særs viktig
å jobbe for at rettsakter tilpasses særnorske behov og interesser,
før det blir aktuelt å godkjenne rettsaktene som en del av EØS-avtalen.
Forslagsstillerne mener at reservasjonsretten i ytterste konsekvens
må benyttes, om man ikke gis nok tilpasninger og unntak.
På regjeringens egne nettsider kan man lese følgende:
«Kommisjonen har gjennomført en konsekvensvurdering,
som har beregnet at den samlede nytten av endringene i forslaget
til revidert direktiv i EU er betydelig høyere enn totalkostnadene
ved å gjennomføre kravene. Det er også beregnet høyere nytte enn
kostnader for samtlige medlemsland som følge av revidert direktiv. Beregningene
av nytte og kostnader har tatt utgangspunkt i at alle medlemsland
har oppnådd full etterlevelse av eksisterende direktiv. Dermed viser
resultatene mernytten og merkostnadene relativt til eksisterende
direktiv.
Det er ikke gjort en tilsvarende analyse for
EØS-/EFTA-landene. Kostnadene Kommisjonen har beregnet er basert
på en modell Miljødirektoratet ikke har kjennskap til, og direktoratet
kjenner heller ikke det nødvendige datagrunnlaget for modelleringen.
Det vil derfor være svært krevende å gjøre tilsvarende beregninger
for Norge.»
Forslagsstillerne mener det vil være direkte
uansvarlig og uholdbart å implementere et omfattende direktiv med
kostnader i titalls- eller muligens hundremilliarderklassen uten
å ha alle fakta på plass, og uten konsekvensens- og nytte-kostnadsanalyser.