Bakgrunn

Jakt og skyting er en hobby som praktiseres av mange i Norge. Per 2024 var nesten 550 000 personer oppført i Jegerregisteret. Det å være jeger krever aktiv skytetrening. Mange i Norge driver aktivt med sportsskyting. Og ikke minst må også politi og forsvar regelmessig bedrive skytetrening.

Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) har etter anmodning fra Europakommisjonen utarbeidet et forslag om forbud mot bly i ammunisjon og fiskeutstyr som en del av EUs kjemikalieforordning, kjent som REACH (Registration, Evaluation, Authorisation and Restriction of Chemicals). Den foreslåtte restriksjonen under REACH-forordningen vil medføre at man ikke kan benytte blyammunisjon på skytebaner. Det fremkommer derimot ulike unntak fra dette forbudet, om man oppfyller disse kravene:

• Blyprosjektilene må samles opp/begrenses ved hjelp av kulefang eller sandfang bygd i samsvar med beste praksis for sandfang, inkludert

  • vanntett barriere mellom sandfanget og underliggende jordsmonn

  • et overhengende tak eller permanent dekke

  • begrensning av avrenning fra skytebanen, overvåkning og ev. behandling av avrenning fra skytebanen i samsvar med EUs rammedirektiv for vann

  • dokumentasjon av at tiltakene overholdes, skal oppbevares og gjøres tilgjengelig for tilsynsmyndighetene på forespørsel.

Forslagsstillerne viser til at Det frivillige Skyttervesen (DFS), som har 750 utendørs skytebaner og 500 innendørs skytebaner, har en samarbeidsavtale med Heimevernet om trening av norske styrker på DFS sine skytebaner. I et høringsinnspill til ECHAs direktiver har DFS beregnet kostnader ved foreslåtte tiltak til ca. 6–9 mrd. kroner på eksisterende rifleskytebaner. Dette kostnadsestimatet inkluderer saneringskostnader som følge av at krav fra ECHA gjør at de fleste kulefangerne må skiftes ut. DFS har uttalt at frivilligheten ikke kan eller har mulighet til å ta slike kostnader, og viser til enklere tiltak som kan bidra til mindre vanninntrenging og avrenning. Beredskapen for norsk politi og forsvar ved bortfall av et utall av skytebaner de aktivt benytter i dag, vil også kunne svekkes. Det er en effekt forslagsstillerne anser som meget uheldig.

Forslagsstillerne fremholder at DFS også peker på feiltolkning av forskning gjort av ECHA, hvor man har beregnet i størrelsesorden 50 ganger for høyt utslipp fra jord-/sandkulefangere. Konklusjonen blir derfor at EU-godkjente kulefangere er svært kostbare, samtidig som de ikke nødvendigvis er miljømessig bedre enn jord-/sandkulefang.

Forslagsstillerne fremhever også kostnaden som pålegges jegere og skyttere om man må erstatte blyammunisjon med alternative former for ammunisjon.

Dagens kulefangregelverk som norske skytebaner er underlagt, legger allerede til grunn 100 prosent oppsamling av kuler på alle innendørs baner pr. i dag. Kulefang utendørs er betydelig bedre og mer miljøriktig enn EUs forslag med stålkulefang, der grovkaliberskyting medfører knusing og pulverisering av kulene, som igjen medfører at mange titalls prosent av kuleinnholdet forstøves og dermed aldri blir fanget opp.

Forslagsstillerne viser til at forslaget fra ECHA er oversendt Europakommisjonen for videre behandling, og fremhever derfor viktigheten av å aktivt arbeide for å ivareta norske interesser i denne prosessen. Forslagsstillerne viser til at de mulige reguleringene og kravene fra EU rettet mot skytebaner, jegere og skyttere er urimelige, svært kostbare og ikke gjennomførbare for frivilligheten.

Finland har adressert problemstillingen ved å omgjøre alle skytebaner til kritisk infrastruktur med bakgrunn i forsvarets, heimevernets og befolkningens behov for våpentrening i en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Forslagsstillerne fremholder at skytebanene i Norge bør anses som kritisk infrastruktur av beredskapshensyn.