Klimapolitikk uten dekning i energiregnskapet

Stadig flere europeiske land har de siste årene ført en uansvarlig energi- og klimapolitikk som har resultert i økte energikostnader og prissmitte til Norge gjennom utenlandskablene. Resultatet er dyrere strøm for norske husholdninger og svekket konkurransekraft for store deler av norsk næringsliv. Den europeiske termiske, regulerbare kraften er i stort monn faset ut, uten fullgod erstatning på plass eller planlagt. Nedlegging av alle kjernekraftverkene i Tyskland står igjen som det mest graverende eksempelet. Tyskland har ytterligere uttalte regjeringsmålsettinger om en kraftforsyning hvor 80 prosent av energien skal komme fra vind og sol i løpet av dette tiåret. Dette skjer til tross for at landet allerede har en svært høy kraftpris til forbrukere, og at en slik politikk vil medføre enorme utfordringer og kostnader når den væravhengige kraften ikke leverer. Såkalt tysk «dunkelflaute», hvor vinden ikke blåser og solen ikke skinner, gir et enormt udekket kraftbehov, som får store prisringvirkninger på kabeltilknyttede land. Det fører til en vesentlig høyere andel uregulerbar kraft, gir økt risiko for store svingninger i kraftprisen fra høye priser til negative priser, vesentlig økte kostnader til balansering av nettet og økt prisnivå generelt.

Dette regimeskiftet i flere av Norges naboland gjør at systemet for kraftutveksling får en annen innretning enn tidligere, og helt andre konsekvenser for den enkelte nasjon enn hva som ble skissert da utvekslingsavtaler og beslutninger om kabelbygging ble fattet.

Tidligere var hypotesen at norsk kraftsektor kunne importere billig kraft fra kontinentet og selge dyr kraft tilbake, uten større effekter på innenlandske strømpriser. I større grad opplever man derimot at ubalansen og uforutsigbarheten i mange lands kraftsektor gir store utslag for norske kraftpriser og effekt- og kraftbalanse.

Årsaksforklaringen siden innfasing av de to siste utenlandskablene til Storbritannia og Tyskland har vært at knappheten på gass og lav fyllingsgrad har medført høye priser. Både gassfyllingsgraden og vannfyllingsgraden var høy i Europa i fjerde kvartal i 2024. På tross av dette er strømprisene vedvarende høyere enn historiske normalpriser. Nylige erfaringer hvor tysk «dunkelflaute» inntraff, har også resultert i strømpriser i Norge som oversteg 10 kr/kWt, selv med normale gass- og vannfyllingsgrader.

Forslagsstillerne mener det ikke er Norges ansvar å beskytte europeiske land mot konsekvensene av deres egen feilslåtte og uansvarlige energi- og klimapolitikk.

Norsk næringslivs konkurransefortrinn med rikelig tilgang til rimelig kraft er i ferd med å utraderes grunnet prissmitte fra mellomlandsforbindelser, og aller verst er situasjonen i prisregion NO2, som er tettest tilknyttet Europa.

Rikelig tilgang på ren og rimelig kraft

Forslagsstillerne mener hovedforutsetningen for norsk kraftpolitikk skal være å sikre norske husholdninger og norsk næringsliv tilgang på rikelig, ren og rimelig kraft.

For å oppnå dette anser forslagsstillerne det som nødvendig å ta grep for å redusere prissmitten fra Europa via kraftkablene.

Balansert kraftutveksling

For å sikre norsk forsyningssikkerhet og oppnå normalisering av priser må nettoeksport over en gitt tidsperiode begrenses når vannmagasinene har definert lavere fyllingsgrad enn normalt for årstiden. Dette vil redusere eksponeringen overfor det alternative europeiske kraftmarkedet. Forslagsstillerne foreslår derfor balansert kraftutveksling, hvor gjensidig krafteksport og kraftimport opererer som vanlig, også ved lav fyllingsgrad. Mens nettoeksport over en bestemt tidsperiode, eksempelvis 7–14 dager, skal unngås når magasinfyllingsgraden er lavere enn den definerte «normalen» for perioden.

Norges store regulerbare vannmagasiner bør derfor kartlegges og analyseres ut fra historiske data, med en definert minimumsfyllingsgrad for årets forskjellige perioder satt for relevante vannmagasin.