Bakgrunn
Den 21. juni 2024 oppnevnte regjeringen et offentlig
utvalg som fikk i mandat å utrede kjernekraft som en mulig energikilde
i Norge. Utvalget har fått et konkret, men bredt mandat. De skal
blant annet vurdere hvordan kjernekraft passer inn i det norske kraftsystemet,
regulatoriske rammebetingelser, avfallsløsninger, kompetansebehov,
atomsikkerhet, beredskap, sikring, ikke-spredning, relevante innsatsfaktorer og
krav for egnede lokasjoner.
Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) er
en uavhengig internasjonal organisasjon som er tett knyttet til
FN. Organisasjonen har siden sin oppstart i 1957 arbeidet for at
atomteknologi skal brukes trygt til sivile formål, samtidig som
de har kontrollert at kjernefysisk materiale ikke skal brukes til
å lage atomvåpen. I 2005 vant de Nobels fredspris for sitt arbeid
på dette området.
Norge er blant landene som har vært medlemmer av
IAEA siden deres oppstart. IAEA tilbyr sine medlemsland en tjeneste
kalt Integrated Nuclear Infrastructure Review (INIR). Dette er en
gjennomgang av landets forutsetninger for å etablere kjernekraftverk.
En INIR-revisjon vil skape et nøytralt faktagrunnlag som
kan legges til grunn for både kjernekraftutvalgets arbeid og behandling
av de tre konkrete prosjektene som Norsk Kjernekraft har meldt inn
til Energidepartementet.
Energidebatten er i betydelig grad drevet av
aktører som kjemper for sine særinteresser. En INIR-revisjon er derfor
en unik mulighet til å få en nøytral beskrivelse av fakta, utarbeidet
av internasjonale eksperter som ikke har noen form for bindinger
til kommersielle eller politiske aktører i Norge.
En INIR-rapport vil kunne danne grunnlaget for
videreutvikling av det juridiske rammeverket for kjernekraft. Den
vil også belyse mulighetene for industriutvikling gjennom utnyttelse
av norsk industrikompetanse i leverandørnæringen for kjernekraftverk.
Norske selskaper har omfattende kompetanse innen bygging og drift
av kompliserte anlegg som oljeplattformer, skip og prosessanlegg.
Dette er kompetanse som på sikt kan komme til sin rett i kjernekraftbransjen,
og IAEA kan hjelpe Norge med finne ut hvordan det kan gjøres.
Det vil også være en positiv kunnskapsrapport
som kjernekraftutvalget kan ha stor nytte av i sitt arbeid. Rapporten
vil gi utvalget et godt faktagrunnlag som kan hjelpe dem å svare
ut sitt eget mandat. Departementet uttalte ved oppnevningen av kjernekraftutvalget følgende:
«det er behov for å fremskaffe et oppdatert
og solid kunnskapsgrunnlag om kjernekraft som mulig energikilde
i det norske kraftsystemet.»
Ved oppnevningen av kjernekraftutvalget uttalte departementet
at kjernekraft er en «kompleks energikilde, som berører en rekke
samfunnsområder».
Dette indikerer et bredt spekter av hensyn som krever
en omfattende utredning.
En INIR-rapport vil gi en apolitisk vurdering
fra eksperter i tråd med internasjonal beste praksis og kan gjennomføres
på kort tid. Sett vekk fra for- og etterarbeid, gjennomførte Polen
nylig sin INIR-revisjon på under to uker.
Kjernekraft har blitt en viktig del av energidebatten og
ligger an til å bli et stort tema i valgkampen i 2025. Et solid
faktagrunnlag vil bidra til en faktabasert og minst mulig polarisert
debatt, og derfor er det viktig å få gjennomført en INIR-revisjon
så raskt som mulig.