Bakgrunn
I en tid hvor fiskeriene og særlig kystfisket
er under sterkt press grunnet betydelig bestandsnedgang og påfølgende
kvotenedgang, er det avgjørende at man forvalter fiskeressursene
på en bærekraftig måte. Særlig for torsk, som er en nøkkelart for
kystfisket, har man sett dramatiske kutt i kvotene de senere årene,
noe som direkte påvirker kystfiskernes driftsgrunnlag.
Turistfisket har utviklet seg til å bli en betydelig
del av særlig den nordnorske turistvirksomheten. Tall fra Fiskeridirektoratet
viser at over 2000 turistfiskebedrifter er registrert i Norge per
2025, med en særlig konsentrasjon av aktivitet i Nord-Norge. Næringen
har opplevd en markant vekst det siste tiåret, noe som har ført til
økt press på marine ressurser og kystnære fiskeplasser. Dette skaper
nye utfordringer for en bærekraftig forvaltning av samfunnets felles
ressurser.
Turister skal selvsagt få komme til Norge for
å fiske og nyte godt av denne opplevelsen her i landet. Det man dessverre
ser, er at dagens regelverk ikke blir tilstrekkelig håndhevet, og
at dette fører med seg både økonomisk og miljømessig kriminalitet
av betydelig omfang. Grensene for utførsel blir stadig brutt, og
turistfiskevirksomhet kommer i interessekonflikt med tradisjonelt
yrkesfiske.
Dagens regelverk tillater utførsel av 18 kilo
fisk eller fiskeprodukter inntil to ganger per år. Denne kvoten
er ment som et viktig forvaltningsprinsipp, men blir regelmessig
overskredet. Et viktig aspekt som ofte overses, er at 18 kilo filet
eller ryggstykker faktisk tilsvarer omkring 90 kilo rund fisk, siden
de fleste turistfiskere kun tar vare på de beste delene av fisken.
Dette betyr at den reelle belastningen på fiskeressursene er langt
større enn hva utførselskvoten kan gi inntrykk av.
Stikkprøvekontroller ved de nordlige grenseovergangene
avslører omfattende brudd på regelverket. I første halvår 2024 ble
over 10 000 kilo fisk beslaglagt på landsbasis, hvorav 8 000 kilo
var i Nord-Norge. Dette representerer trolig bare toppen av isfjellet,
særlig når man tar i betraktning at beslagene hovedsakelig består av
fileter og loins, som utgjør bare en brøkdel av den opprinnelige
fangsten i rund vekt.
Tolletaten rapporterer at denne formen for økonomisk
miljøkriminalitet har økt med 75 pst. siden 2018, og at fisken som
beslaglegges, i all hovedsak stammer fra registrerte turistfiskebedrifter.
Situasjonen preges av betydelige mørketall ettersom kontrollressursene
er begrenset. Dette understrekes av at 36 av 49 beslag gjort av Tollregion
Nord-Norge sommeren 2024 kunne knyttes til registrerte turistfiskebedrifter
i Troms og Finnmark, noe som tydelig motbeviser påstanden om at
registrerte bedrifter nødvendigvis opererer mer ansvarlig enn uregistrerte.
Et særlig bekymringsfullt aspekt er tilretteleggingen for
filetering og fryselagring ved turistfiskeanleggene. Denne infrastrukturen
muliggjør systematisk overfiske og ulovlig utførsel av fisk, stikk
i strid med intensjonen om bærekraftig turistfiske.
Arealkonflikter mellom turistfisket og yrkesfisket har
også blitt et økende problem. Med veksten i turistfiskenæringen
har presset på tradisjonelle fiskefelt økt betraktelig. Uten tilstrekkelig
lokal regulering kan dette føre til at havområdene i nærheten av
turistfiskebedriftene blir overbeskattet. Dette rammer lokalbefolkningen
som benytter disse områdene til både rekreasjon og næringsvirksomhet.
For å styrke den lokale forvaltningen av turistfisket må
flere sentrale elementer på plass. Kommunene må gis tydelige verktøy
og rammer for å regulere turistfiskevirksomhet i sine farvann, samtidig
som de sikres nødvendig faglig støtte fra nasjonale etater. En vellykket
implementering vil være avhengig av tett samarbeid mellom kommuner,
lokale fiskerlag og turistfiskenæringen samt utforming av hensiktsmessige
overgangsordninger for eksisterende turistfiskebedrifter.
Norge besitter omfattende marine grunnkart og
detaljert kunnskap om fiskeressursene gjennom Havforskningsinstituttet
og Fiskeridirektoratets kartverktøy. Denne kunnskapsbasen, kombinert
med moderne kartteknologi og overvåkingssystemer, gir kommunene et
solid grunnlag for å implementere en mer presis og kunnskapsbasert
arealforvaltning av kystsonen.
En lokalt forankret forvaltning av turistfiskenæringen
vil kunne gi betydelige positive ringvirkninger for kystsamfunnene,
i tråd med havressurslovens formåls-paragraf om å sikre sysselsetting
og bosetting i kystsamfunnene. Dette vil også bidra til å redusere
presset på sårbare fiskebestander.