Bakgrunn
2024 var et krevende år for jernbanen, med store utfordringer
knyttet til feil på infrastruktur, mangel på materiell og flere
alvorlige hendelser. Et eksempel er togstansen første juledag. Riksrevisjonen
leverte i 2024 en rapport som viste at omfanget av forsinkelser
og innstillinger øker, til tross for at bevilgningene til jernbanen
er tilnærmet doblet siden 2016. Feil på infrastrukturen koster samfunnet
600 mill. kroner i året. Riksrevisjonen trekker frem dårlig samordning
som en av årsakene til utfordringene i sektoren og peker på at jernbanesektoren
er fragmentert med mange ulike aktører. Riksrevisjonen skriver at
«nokre mindre feil hos ein eller fleire
aktørar kan få konsekvensar for jernbanesystemet samla sett»,
og at
«undersøkinga viser at fleire av aktørane
i sektoren manglar tydelege insentiv til å handle til det beste
for jernbanesystemet samla sett.»
Dette må sees som en konsekvens av den fragmenteringen
av sektoren som har skjedd etter jernbanereformen.
Jernbanereformen ble vedtatt i 2016 uten konsekvensanalyser
og uten økonomiske beregninger. Derfor mener forslagsstillerne det
er på høy tid at det blir gjennomført en ordentlig evaluering av
reformen, som kan dokumentere konsekvensene av oppsplittingen i
sektoren og hva som faktisk er resultatene av reformen.