Bakgrunn
I den nylig vedtatte tverrpolitiske langtidsplanen for
forsvarssektoren (LTP) er det besluttet at Forsvaret i løpet av
de neste 12 årene skal gjennomføre et betydelig personell- og kompetanseløft
(jf. Prop. 87 S (2023–2024) og Innst. 426 S (2023–2024)). Forsvarssektoren
skal styrkes med om lag 4 600 ansatte, 4 600 vernepliktige og 13 600
reservister frem til 2036. Med dette vil Norges beredskap bli betydelig
forbedret. Det er ingen overraskelse at til tross for en slik bemanningsvekst
vil Forsvaret alene ikke kunne motstå et militært angrep, og at
Norge er avhengig av landets fremste allierte i NATO.
I Totalberedskapskommisjonens rapport, «Nå er det
alvor – Rustet for en usikker fremtid», som ble fremlagt i 2023,
lanseres en rekke tiltak som kommisjonen mener er nødvendig for
å øke norsk samfunnssikkerhet og beredskap. I rapporten understrekes
det at Norge har et godt fundament for å utvikle beredskapen for
en usikker fremtid, og det påpekes at Norge har en sterk økonomi,
et organisert arbeidsliv og et næringsliv med betydelige beredskapskapasiteter.
Forbedringspunktene er særlig knyttet til manglende
oversikt over ressursene og utilstrekkelig koordinering mellom de
ulike instansene. Kommisjonen ser også betydelige mangler med hensyn
til egenberedskap.
Felles for rapportene fra Totalberedskapskommisjonen
og Forsvarskommisjonen av 2021 (NOU 2023: 14) er at de ikke drøfter
utfordringer knyttet til formidling av allmennkunnskap om totalforsvaret.
Det er naturligvis positivt at Forsvaret styrker sin bemanning,
og at beredskapsetatene innfører et mer sømløst samarbeid, men for
å gjøre hele befolkningen tilstrekkelig involvert skulle en krise
oppstå eller en krig inntreffe, må den kunnskapen spres til hele
befolkningen og sikre det nasjonale fellesskapet. Befolkningen trenger
å få kunnskap om hva som gjøres, hvem som har ansvaret, og hvordan
det er organisert. Det er fint å ha tilstrekkelig med vann og boksmat
på loftet, men man må samtidig forstå hvordan samfunnet kollektivt
håndterer utfordringer som berører samfunnssikkerheten.
Alle bør få kunnskap om Stortinget og regjeringens rolle.
Befolkningen bør videre tilegne seg basiskunnskap om Forsvarets
organisasjon, Forsvarets lokasjoner, Forsvarets rangorden, Forsvarets
logistikk og gjerne også forsvarsindustrien. Befolkningen bør også
få ugradert informasjon om NATOs rolle og mottak av soldater og
militært materiell ved mobilisering. Det er også nødvendig at alle
er innforstått med at Norges NATO-medlemskap også fører med seg
forpliktelser, og at andre NATO-land kan bli avhengig av norsk militær
innsats.
Kunnskap om samfunnssikkerhet bør inkludere
informasjon om hvordan den sivile beredskapen ivaretas. Man bør
kjenne til hvilke instanser, institusjoner og etater som vil bli
involvert, og hvem som har det overordnede ansvaret. En slik kunnskap
formidlet til hele befolkningen vil i vesentlig grad styrke totalforsvaret.
Med utgangspunkt i at det også i fremtiden vil
være begrenset hvor mange som vil avtjene verneplikten, er det ingen
arenaer som i dag på relevant og organisert vis har ansvaret for
å formidle slik informasjon, og det er utvilsomt slik at det i mange
miljøer er en oppfatning om at forsvaret av landet er noe «andre
driver med». Det er uheldig og reduserer den brede samfunnssikkerheten.
Kunnskapsformidlingen trenger ikke å være byråkratisk, ressurskrevende
eller omfattende. Den kan best arrangeres gjennom interaktiv bruk
av sosiale medier og kan eksempelvis skje ved at innholdet i dagens
sesjon utvides. For å skape nødvendig engasjement vil det være nyttig
at de som formidler, er i operativ tjeneste.