Rekruttering av erfarne fagfolk som lærere på yrkesfaglige utdanningsprogram

Det er bred enighet om lærerens betydning for elevenes læring. Faglig sterke lærere som kan praksisrette undervisningen, er viktig for yrkesfagelevenes motivasjon. Mange fagfolk vil kunne bidra positivt i opplæringen på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene fordi de besitter mye praktisk kunnskap om yrket. Forslagsstillerne mener det er viktig å legge til rette for at erfarne fagfolk kan skaffe seg pedagogisk tilleggskompetanse, slik at de kan bidra i opplæringen på yrkesfag. Dette kan bidra til ytterligere yrkesretting av undervisningen, samt bidra til tettere koblinger mellom skole og arbeidsliv.

Forslagsstillerne mener også at det i større grad bør stimuleres til å bruke yrkesfaglærer 2-ordningen, en ordning som får gode tilbakemeldinger. Det finnes mange dyktige fagarbeidere som kan faget, men som ikke nødvendigvis ønsker å gå over til læreryrket. Gjennom ordningen blir fagpersoner fra arbeidslivet direkte involvert i opplæringen på yrkesfag, og gir opplæring til yrkesfagelever om tema innen fagpersonens fagområde som er relevant for elevenes utdanningsprogram/programområde. Opplæringen kan finne sted på en skole eller i en bedrift, og skal bidra til å skape gode og nyttige relasjoner mellom skole og arbeidsliv, styrke de yrkesfaglige aspektene ved opplæringen, øke elevenes læringsutbytte og motivasjon for fagene og heve lærernes kompetanse. Det må være rom for at flere kunnskapsrike fagfolk kan hospitere i skolen og bidra med faglig opplæring gjennom denne ordningen.

Yrkesfagopplæringen er mangfoldig, det samme er elevmassen, skolene og arbeids- og næringslivet. Derfor er det viktig med lokale tilpasninger og fleksible løp som i størst mulig grad ivaretar elevenes behov samtidig som arbeidslivets behov for kompetanse dekkes. Fremtidens videregående opplæring må være mer fleksibel enn i dag. Skolen må i større grad ut i bedriftene, og næringslivet må mer inn i skolen. Det er viktig å sikre handlingsrom for lokale tilpasninger. Noen skoler kan i samarbeid med lokalt arbeids- og næringsliv legge til rette for fire-årige løp, der en veksler mellom skole og bedrift gjennom hele utdanningsløpet. Ved andre skoler kan et utdanningsløp med ett år i skolen og deretter tre år med veksling mellom skole og læreplass være den beste løsningen.

Det kan være vanskelig å velge blant fagretningene i videregående skole. Regjeringen Solberg bidro til å yrkesrette fellesfagene for bedre å møte arbeidslivets behov for kompetanse, bidra til høyere motivasjon hos elevene og ikke minst bidra til at de er forberedt på det som møter dem på læreplassen. Det er viktig at yrkesretting av fellesfagene ikke begrenser muligheten til omvalg mellom Vg1 og Vg2. Det bør ses på muligheten for fleksible løsninger med mulighet for omvalg med vilkår om at enkelte fag eleven eventuelt mangler, må gjennomføres i tillegg til ordinær timeplan.

Tilgang på nok læreplasser

Læretiden er en sentral del av opplæringen på yrkesfag. Denne ordningen gir elevene muligheten til å lære den praktiske delen av yrket de utdanner seg til. Tilgang på læreplasser er dermed avgjørende for at yrkesfagutdanningen skal fungere etter hensikten. Alle elever på yrkesfaglige studieprogram må ha mulighet til å fullføre utdanningen vedkommende begynner på.

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at elever med innvandrerbakgrunn i mindre grad får lærekontrakt enn andre. Det er et stort behov for fagarbeidere, og da må en gjøre alt det en kan for at de som vil bli fagarbeidere, får fullført med et planlagt studieløp. Det trengs mer kunnskap om årsaker til dette, samtidig som det trengs virkemidler som i større grad får personer med innvandrerbakgrunn ut i lære. En barriere kan være språk, og flere kan også ha manglende arbeidserfaring før de skal ut i lære. For flere i denne målgruppen kan det være et godt alternativ å tilby arbeidstrening i samarbeid med Nav før de blir læreklare, i stedet for at Nav kobles på i etterkant. Forslagsstillerne mener også en må se på muligheter for at lærlinger kan ta fagbrevet på engelsk.

Forslagsstillerne mener det trengs forsterkede virkemidler for å øke antall læreplasser i sektorer hvor det fortsatt er mangel på plasser. Det er betydelig potensial for forbedring i offentlig sektor, både i statlige og i kommunale virksomheter. Mer ambisiøse måltall for disse virksomhetenes inntak av lærlinger kan bidra til langt flere læreplasser innenfor sektorer som trenger arbeidskraft. Dette blir enda mer relevant i lys av fullføringsreformen.

Forslagsstillerne mener det er nødvendig å vurdere kostnadene for bedriftene ved å ta inn lærlinger og vurdere behovet for en videre opptrapping av tilskuddet til bedrifter som tar inn lærlinger. Videre er det viktig å styrke opplæringskontorenes rolle ytterligere, og fastholde at de er en sentral del av fagopplæringen. De er nøkkelen til å lykkes.

For å øke tilgangen på læreplasser er det nødvendig å stimulere nye virksomheter til å bli lærebedrifter. For mange virksomheter kan det fremstå som uklart hvilket ansvar og oppgaver det innebærer å ta inn en lærling. Det er uheldig om manglende informasjon og kunnskap fører til at bedrifter vegrer seg for å ta inn lærlinger.

Forslagsstillerne vil oppfordre regjeringen til å iverksette nye tiltak som kan stimulere flere virksomheter til å bli lærebedrifter, og gjerne se hvordan opplæringskontorer kan bidra ytterligere i dette arbeidet. Offentlig sektor må også ta et større ansvar for å ta inn lærlinger i årene som kommer. Forslagsstillerne mener regjeringen må styrke samarbeidet med KS for å sikre at kommunene tar sitt ansvar.

Ved Stortingets behandling av ny opplæringslov, jf. Prop. 57 L (2022–2023) og Innst. 442 L (2022–2023), fikk Høyre gjennomslag for at fylkeskommunene skal legge stor vekt på samfunnets behov for kompetanse i dimensjoneringen av opplæringstilbudet og legge avgjørende vekt på den faglige vurderingen fra yrkesopplæringsnemndene. Det er viktig at yrkesopplæringsnemndene innhenter god informasjon hos det offentlige og det private næringslivet om behovet for lærlinger i tiden fremover, at det er løpende kontakt, og at det legges avgjørende vekt på yrkesopplæring når dimensjonering av studietilbudene skal avgjøres.

Påbygg til generell studiekompetanse

Frafall er en utfordring på de yrkesfaglige studieprogrammene. Dette skaper problemer for den enkelte elev, og på sikt for samfunnet som helhet. Eksamensstatistikken for skoleåret 2022–2023 viser at snittet på eksamen i matematikk påbygg var 2,7. 17,9 pst. av elevene fikk karakteren 1, mens 36,8 pst. fikk karakteren 2.

Forslagsstillerne frykter at påbygg kan være en reserveløsning for elever som heller hadde ønsket å gå ut i lære, men som ikke har fått tilbud om læreplass. Dette understreker behovet for en mer målrettet innsats for flere læreplasser. Det bør være et mål å redusere antall påbyggklasser samtidig som man har høye mål om å skaffe læreplasser til alle elever som trenger det. I Rogaland har eksempelvis alle videregående skoler læreplasskoordinatorstillinger, som skal bidra til å få flere ut i lære.

Forslagsstillerne mener en fornyet satsing på yrkesfagene må inkludere dialog med fylkeskommuner med den hensikt å redusere antall studieplasser på påbyggingsåret og forsterke innsatsen for å skaffe disse elevene læreplass. Forslagsstillerne mener det også bør vurderes om det skal stilles opptakskrav for å kunne begynne på Vg3 påbygg til studiekompetanse for å sørge for at elevene har det nødvendige grunnlaget for å kunne fullføre et krevende teoretisk studieår.

Endre Vg3 yrkesfag i skolen

Dersom det viser seg at det ikke er mulig å skaffe læreplass, skal eleven tilbys å få den resterende opplæringen som elev på Vg3 i regi av skolen. Strykprosenten for elever som avslutter fagutdanningen med Vg3 i skole, er vesentlig høyere enn for lærlinger. Det er flere utfordringer med Vg3 yrkesfag i skolen, og det er behov for å gi elevene et bedre tilbud. Målet må være tettere kontakt med arbeidslivet, slik at flere lærlinger er bedre rustet til å fullføre ordinær læretid ute i bedrift. Høy kvalitet i Vg3 i skolen forutsetter nært samarbeid mellom skole og arbeidsliv. For å få en mer helhetlig tenkning rundt opplæringsløpet kan en se nærmere på om avgiverskolen, som kjenner lærlingene best, skal ha en forlenget arm ut i læretiden, enten i overgangen, eller i det første året i lære. Forslagsstillerne mener dette må vurderes i en fornyet satsing på yrkesfagene.

Mer effektiv lærlingformidling på tvers av fylkesgrenser

Etter forslagsstillernes syn bør det legges til rette for mer effektiv formidling av læreplasser på tvers av fylkesgrenser. Målet er at elever som ikke får læreplass i sitt hjemfylke, skal gis tilbud om læreplass i et annet fylke om det er ledige plasser der.

Tekniske og allmenne fag (TAF)

Tekniske og allmenne fag (TAF) er et tilbud til elever som ønsker å oppnå både fagbrev og generell studiekompetanse. Ordningen er initiert lokalt og betinger at en skole og en bedrift går sammen om å gi en opplæring der elever får mulighet til å få fag- eller svennebrev kombinert med en studieforberedende utdanning. Opplæringen går over fire år, med en kombinasjon av opplæring på skole og i bedrift. Forslagsstillerne mener TAF er et tilbud som bør tilbys elever i alle fylker.

Yrkesfaglig fordypning (YFF)

Yrkesfaglig fordypning (YFF) er et viktig fag, både for å gi elevene en smak av yrkesfagene, men også som en inngang til læretiden. Det er avgjørende at kvaliteten på YFF er god, og at samspillet mellom skole, bedrift og lærling er godt. Det er en diskusjon om hvorvidt årstimetallet skal tildeles faglærer. Praksis tilsier at lærerne normalt får 2/3 av årstimetallet elevene har opplæring i bedrift. Opplæringen skal ivaretas i et samarbeid mellom lærer og instruktør, og det er avgjørende for å lykkes med YFF at det er et bredt og godt samarbeid mellom skole og bedrift. Det er store forskjeller innenfor de ulike yrkesfagene, og det er også store geografiske forskjeller i landet, noe som påvirker reisevei. Det vil være viktig å kvalitativt bygge innholdet og sette klare rammer og føringer for innholdet i oppfølgingen, og videre at lærere sikres tilstrekkelig tid til oppfølging, og at ikke skoleledere kutter i timer tilgjengelig for å spare midler.

Lærekandidatordningen

Fullføringsreformen og fullføringsretten trådte i kraft høsten 2022. Med dette åpnes nye muligheter for tilpasning for de ulike målgruppene. En viktig del av arbeidet er å videreutvikle lærekandidatordningen og praksisbrevordningen i lys av fullføringsretten. Det forventes at regjeringen følger opp dette.

En lærekandidat jobber nesten på samme måte som en lærling, men ordningen er tilpasset elever som har behov for tilrettelagt opplæring, har lærevansker eller særskilte behov. Lærekandidatordningen gjelder for videregående elever som ikke har forutsetninger for å nå kompetansemålene i et ordinært studieløp, og det er fylkeskommunen som har ansvaret. Hvor mange som faktisk får tilbudet, varierer fra fylke til fylke. I 2022 var det i Viken 532 lærekandidater ute i bedrift, mens det i Oslo kun var 48. Stortinget har tidligere bedt regjeringen sørge for at det blir et tilbud som er tilgjengelig i alle fylker. Forslagsstillerne mener også det bør utredes om en kan innføre en stillingstittel, som blant annet er anbefalt i en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) (NIFU-rapport 2018:8).

Fagbrev på jobb og praksisbrev

Nesten 600 000 voksne i Norge har ikke fullført videregående opplæring. Samtidig vet man at mange voksne har behov for å fylle på kompetansen sin eller omskolere seg for å stå lenger i jobb. Mange bedrifter har et stort behov for fagutdannede, og arbeidslivet får stadig mindre rom for arbeidstakere uten formell utdanning. Det er en utfordring, både på kort og lang sikt, for bedrifter, enkeltmennesker og for bærekraften i velferdssamfunnet. Man må derfor utvikle flere skreddersydde tilbud som passer folk i ulike livssituasjoner.

Det er behov for flere fleksible og alternative veier til et fagbrev og mer kompetansepåfyll. Det kan være fleksibel skolestart, alternativ teoriundervisning eller å tilby eksamen oftere, slik at voksne ikke må vente til slutten av et vanlig semester for å skaffe seg den formelle kompetansen. Et annet tiltak er å stille enda større krav til at fylkene skal gi voksne bedre muligheter til å ta fagbrev mens de står i jobb.

Bransjer og bedrifter har et stort behov for å heve og utvikle kompetansen blant sine ansatte, og bidra til økt arbeidsinkludering. I dag er tilbud og informasjon for tilfeldig, og oppleves for ulikt i den enkelte fylkeskommune. Stat, fylkeskommuner og arbeids- og næringsliv må samarbeide mer for å avklare hvilken rolle de har i voksnes opplæring. Det er også et behov for å systematisk evaluere ordningene som gir voksne et fag- eller svennebrev, for å få mer kunnskap om hva som virker og hvorfor det virker. Yrkeskonkurranser er en viktig arena for individuell utvikling og for å fremheve fremtidens talenter innen fag- og yrkesutdanningen. WorldSkills yrkeskonkurranser arrangeres i over 85 land og består av nasjonale og internasjonale konkurranser. Hovedhensikten med konkurransene er økt kvalitetsarbeid og å bidra til motivasjon, økt rekruttering og bedre kunnskap om yrkesfagene. WorldSkills Norway arrangerer de nasjonale konkurransene Skole-NM og Yrkes-NM. I tillegg står WorldSkills Norway bak det Norske Yrkeslandslaget, som deltar på EuroSkills og WorldSkills.

Skole-NM og Yrkes-NM har blitt viktige verktøy i fag- og yrkesopplæringen, og er en pedagogisk metode som bygger fagstolthet, motivasjon og mestringsglede hos yrkesfagelever. NM-ene har blitt en viktig arena for å synliggjøre yrkesfagene, og å bygge nettverk mellom skoler, opplæringskontor, bransjer og næringsliv. Det vil være svært uheldig om manglende finansiering vil føre til at denne viktige arenaen ikke er tilgjengelig for ungdommer som tar fag- og yrkesopplæring.

Relevant opplæring på skolen

Opplæringen elevene får på skolen, skal forberede dem på arbeidslivet de møter etter læretiden. Derfor må undervisningen være så realistisk og relevant som mulig. Etter forslagsstillernes syn innebærer dette at elevene eksempelvis må ha tilgang til alle typer verktøy som er i bruk i yrket de utdanner seg til. Det er viktig at tilgjengelig utstyr på skolene er oppdatert, og det bør vurderes ordninger for å sikre dette. Et alternativ kan være å innføre en form for gaveforsterkningsordning som kan stimulere til dette. Et annet er en forsøksordning der stat, fylke og industri samarbeider om deling av avansert utstyr mellom flere skoler ved bruk av en mobil enhet (utstyrsbuss) eller regionale opplæringssentre som kan betjene flere skoler i et fylke/region.

For å få en mest mulig realistisk utprøving av yrket bør det vurderes om det skal åpnes for at elever kan følge arbeidstidsordningene til yrket de skal ut til når de er i praksis.

Erfaringene med etableringen av profilskoler har vært gode, og forslagsstillerne mener det bør legges til rette for flere profilskoler på ungdomstrinnet, for eksempel yrkesfaglige ungdomsskoler.

Oppsummering

Forslagsstillerne mener det må ses nærmere på hvordan en kan få et tettere samarbeid mellom industri, næringsliv og skolene, både når det gjelder undervisning, utstyr og praksis. Elevene må blant annet få tilgang på relevant verktøy og utstyr, og de må kunne arbeide på det tidspunktet jobben faktisk skal utføres, når de er i praksis. Mye av dette kan løses gjennom bruk av utstyrsbusser, alternative opplæringsarenaer og ett eller flere obligatoriske yrkesfaglige valgfag på ungdomstrinnet.

Mer bruk av utplassering i bedrift og mer hospitering på tvers av skole og nærings- og arbeidsliv vil kunne gi et bredere bilde av hvilke muligheter som finnes. Det vil også kunne være relevant både for lærerne på skolen, bedriftene og prøvenemndsmedlemmer, og styrke samarbeidet og samspillet mellom skolene og arbeidslivet.

For å nå målet om flere fagarbeidere er det viktig å stimulere til flere læreplasser. Offentlige virksomheter bør ha ambisiøse måltall for inntak av lærlinger og vurdere særskilte tiltak for å sikre lærlinger i alle aldre og livssituasjoner læreplass. Samtidig mener forslagsstillerne at tilskuddet til lærebedrifter må trappes opp, og at fylkeskommunene fortløpende må vurdere tiltak for å rekruttere flere lærebedrifter, i samarbeid med opplæringskontorene.

Forslagsstillerne mener det er viktig at erfarne fagfolk kan bidra med opplæring, både gjennom å tilegne seg pedagogisk tilleggskompetanse og ved å kunne utdanne seg til lærere i yrkesfag, men også gjennom ordninger som yrkesfaglærer 2-ordningen. Det må stimuleres til enda tettere samspill på tvers av skolene, bedriftene og fylkeskommunene for å utnytte synergiene som ligger der.

Rådgivning på tvers av skoletrinnene og videre mot karriereveiledning er viktig for å sørge for at elevene kan ta velinformerte valg, som ofte er avgjørende for de unges fremtid. Forslagsstillerne mener det vil være klokt å vurdere om karriereveileder skal være en egen stillingskategori i skolen, og at det innføres krav til kompetanse for å være rådgiver i skolen. Samtidig må det lages gode videreutdanningstilbud for de som jobber med karriereveiledning i skolen.

Forslagsstillerne mener det er avgjørende at det finnes mange veier til å fullføre videregående opplæring med en sluttkompetanse. Lærekandidatordningen, TAF og fagbrev på jobb er alle ulike eksempler på ordninger som må tilbys i alle fylkene. Denne listen er ikke uttømmende, og det er viktig at en ser på alle mulighetene som finnes, og sørger for at det ikke oppstår hull i systemet hvor målgruppen faller mellom to stoler.