Bakgrunn
I Norge betaler de 3 600 rikeste (topp 0,1 prosent) 11,5
prosent skatt på sin inntekt, mens vanlige folk betaler 22 prosent.
Mange mener de rikeste bør betale en høyere andel i skatt enn vanlige
folk. Så hvorfor er det omvendt? Det er blant annet fordi skattesystemet
har en rekke hull. Forslagsstillerne vil tette hullene for å gjøre
det vanskeligere for rike folk å unngå å betale skatten de skal.
Norge er et land som er tuftet på likhet. Små
forskjeller er avgjørende for å sikre like muligheter for alle, uavhengig
av inntekt eller bakgrunn.
Et rettferdig skattesystem, der en betaler skatt
etter evne, er avgjørende for små forskjeller og for å finansiere framtidas
velferd – en god og verdig eldreomsorg, et helsevesen som møter
folks behov i hele landet, barnehager med nok ansatte og et politi
med nok ressurser.
Hvis regressiviteten i skattesystemet fortsetter
og skattehullene og skatteparadisene opprettholdes, skyves en stadig
større del av regningen over på folk flest. Panama Papers-lekkasjen
viste at skatteunngåelse i Norge var sjeldent blant personer med
lite formue, men for dem med de 0,01 prosent største formuene ble
nesten 30 prosent av skatten de skulle betale omgått.
Skatteparadisene utgjør en stor økonomisk trussel som
man må ta på alvor. De bidrar til et kappløp mot bunnen som kun
tjener verdens aller, aller rikeste, på bekostning av alle andre.
De skjuler også kriminalitet og skatteunngåelse. Skatteparadisene
og skatteunngåelse er en viktig drivkraft i den økende økonomiske
ulikheten man har sett over hele verden.
Skatteunndragelse og skatteflukt fører til store
økonomiske tap for Norge og andre land, og undergraver tilliten
til skattesystemet. Omtrent ti prosent av alle verdiene i verden
befinner seg i dag i skatteparadis, og utgjør en overveldende stor
kostnad for verdenssamfunnet. Det er helt nødvendig at de som har
mest, bidrar mest til å løse utfordringene man står overfor framover.
Men for å få til det må man forhindre skatteflukt og tette skattehullene.