Bakgrunn

Når verden endres, må politikken holde tritt. Norge står i dag overfor et komplekst trusselbilde hjemme, samtidig som de globale maktforholdene forskyves der ute.

Av globale utviklingstrekk ser man at Russland fortsetter sin ulovlige og demokratifiendtlige angrepskrig mot Ukraina, mens Kina benytter seg av økonomisk makt og sine dominerende markedsposisjoner innen blant annet fornybar teknologi for å tvinge gjennom globalt gehør for autoritære verdier. I Midtøsten pågår det krigføring som setter folks tillit til internasjonal lov og rett på prøve, mens det i Afrika pågår voldelige konflikter som får skremmende lite oppmerksomhet globalt. Og mens OECDs tall viser at global utviklingsbistand har blitt redusert kraftig de siste årene, jobber land som Russland og Kina aktivt for å bygge allianser med det globale sør. Med et så endret internasjonalt bilde, mener forslagsstillerne det er en demokratisk nødvendighet at regjeringen sikrer tydelighet og forutsigbarhet rundt hvordan Norge vurderer sitt forhold til blant annet EU, NATO, Norden og det globale sør på den ene siden, og land som Russland, Kina og Iran på den andre siden. Det samme gjelder innen utvalgte sikkerhetsrelaterte områder som teknologi, handel, forsvar, utvikling med mer.

Når det gjelder konkrete trusler mot Norge, slår Etterretningstjenesten i sin åpne trusselvurdering Fokus 2024 fast at «Norge står overfor et mer alvorlig trusselbilde enn på flere tiår.» Norge er den største leverandøren av energi til Europa, og olje- og gassnæringen er et eksempel på et utsatt område.

I Fokus 2024 står det videre at

«innpass i kritisk infrastruktur og verdikjeder kan ha svært høy verdi for en fremmed makt. Det kan gi tilgang til sensitiv informasjon om enkeltpersoner, politiske prosesser og teknologi. I tillegg kan det utnyttes til å forstyrre forsyningskjeder, kartlegge sårbarhet og i ytterste instans gjennomføre fysisk eller digital sabotasje.»

Både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen har imidlertid pekt på flere svakheter rundt hvordan man i Norge evner å håndtere slike sammensatte trusler.

I lys av dette mener forslagsstillerne det er nødvendig at regjeringen følger opp Forsvarskommisjonens og Totalberedskapskommisjonens forslag om å utarbeide en nasjonal sikkerhetsstrategi. For det første fordi det er viktig med klarhet og tydelighet omkring hva som er Norges langsiktige nasjonale sikkerhetsinteresser i et globalt bilde som er fundamentalt endret. For det andre fordi det er viktig med klarhet og tydelighet omkring hvordan Norge skal håndtere sektoroverskridende trusler mot nasjonal sikkerhet.

En nasjonal sikkerhetsstrategi bør være regjeringens overordnede og autoritative strategi for å verne om nasjonal sikkerhet og nasjonale interesser. Den vil kunne stadfeste regjeringens prioriteringer og knytte arbeidet med sikkerhet, forsvar, militær og sivil beredskap bedre sammen på tvers av sektorer.

Forslagsstillerne mener imidlertid at det er viktig med debatt og demokratisk forankring i Stortinget omkring spørsmål knyttet til nasjonal sikkerhet, og derfor at det er et selvstendig og svært viktig poeng at strategien legges fram for Stortinget.