Bakgrunn
Til tross for relativt lave drapstall i Norge
er partnerdrap et stort samfunnsproblem. Hele ett av fire drap som
begås i Norge, er partnerdrap. Et partnerdrap er nesten alltid et
varslet drap. I omtrent 70 prosent av tilfellene er det registrert
partnervold før drapet, og i rundt halvparten av partnerdrapssaker
er det registrert mer enn fem voldsepisoder i forkant. I flertallet
av sakene har både gjerningsperson og offer vært i kontakt med hjelpeapparat,
politi eller helsevesen i forkant. Det er menn som i all hovedsak
begår partnerdrap, og kvinner som er ofrene. En kvinne i Norge har
i dag større sannsynlighet for å bli drept av en nåværende eller
tidligere partner enn av noen andre.
I 2020 la Partnerdrapsutvalget frem sin NOU 2020:17
Varslede drap?. I utredningen fremmet utvalget en rekke forslag
til tiltak og anbefalinger og påpekte tydelig at mange av verktøyene
man trenger, allerede finnes, men at de ikke tas i bruk. Derfor
er det skuffende at ikke mer har blitt gjort for å følge opp utvalgets
anbefalinger. Kampen mot partnervold og partnerdrap handler om kampen
for rett til et liv uten vold.
Nøkkelen til å få bukt med dette samfunnsproblemet
ligger i å forebygge og forhindre at vold forekommer i utgangspunktet.
Forebyggende arbeid skjer nasjonalt og lokalt. Det skjer i skoler,
i barnehager, i helsevesenet, i frivilligheten og i andre tjenester.
Kampen mot vold i nære relasjoner og for retten til et liv uten
vold krever en helhetlig innsats på alle berørte områder. Denne
innsatsen må være nasjonal og koordinert. Derfor fremmer forslagsstillerne
et forslag om en nasjonal forebyggingsstrategi for en samordnet
innsats mot partnerdrap og -vold. Det fremmes også forslag om en
gjennomgang av politiets og rettsvesenets behandling av og arbeid
med saker knyttet til vold i nære relasjoner og partnerdrap. Det
er behov for kunnskap om hvordan de ulike delene av justissektoren
arbeider med vold i nære relasjoner, slik at man bedre kan evaluere
og vurdere hva som fungerer godt, og hva som ikke fungerer godt nok.
Særlig viktig er kommunenes rolle i det forebyggende
arbeidet. Regjeringen la i desember 2023 frem sin opptrappingsplan
mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Forslagsstillerne
merker seg at det i planen står at man skal oppfordre kommunene
til å utarbeide kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner.
En kartlegging fra 2018 viste at 40 prosent av landets kommuner
hadde slike handlingsplaner. Derfor foreslår forslagsstillerne at
det skal innføres en lovpålagt plikt til å ha kommunale handlingsplaner mot
vold i nære relasjoner.
Vi har ingen flere å miste. Derfor haster arbeidet med
å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner og vold mot og drap
av kvinner.