Bakgrunn
Jesidier er medlemmer av et religionssamfunn
med utbredelse i kurdiske områder i Irak, Iran, Tyrkia, Syria, Armenia
og Georgia, i nyere tid også i Europa, med tyngdepunkt i Tyskland.
Antallet jesidier er usikkert, men lå i 2023 trolig på minst 500 000,
selv om det også opereres med høyere tall.
Den 3. august 2014 gikk Den islamske staten
(IS) til angrep på jesidiene i Sinjar-området nord i Irak. Tusenvis
ble tatt til fange eller drept, og nærmere hundre tusen mennesker
flyktet til Sinjar-fjellet. FN-organisasjonen UNITAD (United Nations
Investigative Team to Promote Accountability for Crimes Committed
by Da'esh/ISIL) anser angrepet på jesidiene som et folkemord.
Tusenvis av mennesker ble henrettet og mer enn 6 000
kvinner ble fanget og gjort til sexslaver. Hundrevis av barn ble
tatt til fange og oppdratt til å hate sine familier. Mer enn 300 000
jesidier ble drevet på flukt.
De fleste flyktningene lever fortsatt i teltleirer
i Irak, mens et mindretall har kunnet vende tilbake til Sinjar. De
overlevende sliter med fysiske og psykiske skader. Gjenreising etter
kamphandlingene går sakte, og makten på Sinjar er delt mellom militære
grupper med ulik lojalitet.
I sin rapport til FNs sikkerhetsråd i mai 2021,
slo UNITAD nok en gang fast at Den islamske statens angrep på jesidiene
i Irak utgjør et folkemord, altså
«handlinger som er begått i den hensikt
å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller
religiøs gruppe som sådan».
Norge har ratifisert FNs folkemordkonvensjon,
som krever at medlemsstatene iverksetter tiltak for å forhindre
folkemord, i tillegg til å straffeforfølge dem som begår forbrytelsen.
Norge har derfor et ansvar for hjelpe de overlevende ofrene og gjøre
det mulig for dem å gjenoppbygge sine liv og sine hjem, så vel som
et ansvar for å identifisere og straffe dem som utfører folkemord.
Forslagsstillerne anerkjenner at jesidiene i
Irak har vært, og er, utsatt for folkemord gjennom systematiske angrep
fra Den islamske staten i perioden fra 3. august 2014 og fram til
idag. Forslagsstillerne mener at Norge og andre land har en plikt
til å gripe inn for å forhindre fullbyrdelsen av jihadistenes forsett.
Forslagsstillerne har i forbindelse med tidligere
forslag til Stortinget om å bruke begrepet folkemord om Holodomor
i Ukraina i 1932–1933, og om kinesiske myndigheters systematiske
overgrep mot uigurer i Øst-Turkestan/Xinjiang, registrert at regjeringen
ikke ønsker å bruke begrepet folkemord uten at det er forankret i
dom i internasjonale domstoler/organer. Forslagsstillerne registrerer
at nasjonalforsamlinger og regjeringer i mange land har en annen
oppfatning enn den norske i dette spørsmålet. Disse mener, i likhet
med forslagsstillerne, at folkemordbegrepet også bør brukes når
det er politisk nødvendig, basert på politiske vurderinger. Dersom
begrepet folkemord bare brukes etter internasjonale juridiske prosesser
vil det i praksis nesten aldri bli brukt, og det vil miste den politiske
kraften begrepet er ment å ha.