Bakgrunn
I Norge har man lang tradisjon for å produsere
egne mat- og drikkevarer. Norsk mat- og drikkekultur er imidlertid
undervurdert og for lite kjent i befolkningen som følge av at dagens
restriktive alkoholpolitikk langt på vei forbyr norske produsenter
å informere om egne varer.
Dette er en utfordring for næringslivet som
må løses. For å sikre forutsigbarhet og mulighet for utvikling i
næringen må man erkjenne at dagens lovverk rundt alkoholpolitikken
er modent for en modernisering. Det er mange eksempler på hvordan
lovgiver gjennom overreguleringer i alkoholpolitikken i årevis har
gjort det vanskelig for næringslivet å utvikle seg. Langt på vei
er også dagens alkohollov vanskelig for folk flest å forholde seg
til.
Næringen har ved flere anledninger ønsket dialog med
regjeringen om muligheter for modernisering. Dessverre har verken
næringsministeren eller helse- og omsorgsministeren vist vilje til
eller interesse for å gjøre justeringer.
Det har også vært stilt en rekke spørsmål til
ulike ministre fra stortingsrepresentanter som ikke kan forstå at
alkoholloven nærmest skal kunne fungere som et kommunikasjonsforbud
for drikkevarebransjen. Etter at staten avviklet sitt monopol på
spritproduksjon i 2005, har flere norske gründere etablert destillerier
i Norge. Det er i dag rundt 20 håndverksdestillerier i landet, og
mange av dem vinner internasjonal anerkjennelse for sine kvalitetsprodukter.
I 2019 hadde håndverksdestillerier et omsetningsvolum
på ca. 800 000 liter. Produksjon av lokalt øl er også en økende
trend. Det er åtte bryggerier med omsetningsvolum på over 3 millioner
liter, som da inkluderer øl, brus og vann, i tillegg til rundt 120
småskalabryggerier med et omsetningsvolum på under 3 millioner liter. Disse
destilleriene og bryggeriene sørger for lokale arbeidsplasser i
store deler av en verdikjede, både direkte knyttet til produksjon
av drikkevarer, og innenfor transport og logistikk, catering, bygg
og anlegg samt turisme. Denne næringen består av stolte produsenter
som vil videreutvikle sin næring og fortsette å skape gode produkter
og verdier. Dessverre opplever mange produsenter at dagens regelverk
er svært rigid og krevende å forholde seg til.
Dersom en produsent vinner internasjonale priser eller
gullmedaljer i konkurranser, kan de ikke opplyse om dette i sosiale
medier, og heller ikke vise det på flaskene. Generelt er det helt
vanlig i dag å informere om egen virksomhet og viktige hendelser
i sosiale medier. Derfor er dette et uforståelig og lite hensiktsmessig
forbud, som gir store fordeler til utenlandske produsenter som kan
opplyse om sine produkter på en helt annen måte enn norske produsenter
kan.
Regelverket må derfor endres slik at dette anses
for å være produktinformasjon, og ikke reklame. Norske produsenter
av drikkevarer må få muligheten til å fortelle om sine produkter
på sosiale medier. Det må også kunne informeres om nye produkter
som lanseres på markedet, gjennom disse kanalene, samt gis nøktern
informasjon om egne produkter.
Det er i dag også et rigid regelverk rundt hvordan
produktinformasjon på egne hjemmesider kan gis. Bilder må være nøytrale,
og det er sterke begrensninger på hvordan produktinformasjon kan
presenteres. Dette er vanskelig for produsenter og forbrukere å
forstå og forholde seg til.
Forslagsstillerne mener at også dette som et
minimum må mykes opp, slik at norske produsenter kan informere på
en god måte om egne produkter til forbrukere. Slik det er i dag,
har norske aktører dårligere rammevilkår enn utenlandske, blant
annet som følge av det rigide regelverket rundt produktinformasjon.
Internett ser ingen grenser, og forbrukere kan lett finne informasjon
om utenlandske, konkurrerende produkter. Det er også ulovlig å reklamere
for alkoholfritt øl som har et varemerke som forbindes med alkoholholdig
drikk.
Det har i den senere tid kommet flere eksempler
på hvordan dagens regelverk håndheves svært rigid og firkantet.
Av mange eksempler myndighetene har slått ned på, finner man: vinflasker
som brukes som lysestaker, kunstsensur ved at bilder med alkohol
må fjernes fra restauranter, og at bruk av emojier som kan assosieres
med alkohol, ilegges prikker og bøter.
Dette oppfattes som urimelig, byråkratisk og
svært inngripende. Det kan også virke som at det ikke er noen konkrete
retningslinjer knyttet til håndhevelsen av regelverket, og at det
nærmest oppleves som at man er prisgitt hva hver enkelt skjenkekontrollør
anser som alkoholreklame.
Forslagsstillerne mener det er viktig at regelverket oppfattes
som rimelig og forholdsmessig, dersom det skal ha legitimitet blant
produsenter og forbrukere.
Forslagsstillerne har ved flere anledninger
fremmet forslag til forenklinger og modernisering av dagens alkohollov
for å gi næringslivet en enklere hverdag og for å gi forbrukerne
flere muligheter til å få informasjon om ulike produkter, blant
annet i Dokument 8:54 S (2020–2021) og senest i Innst. 200 S (2022–2023).