Bakgrunn
Forsvarskommisjonen av 2021 la onsdag 3. mai 2023
frem sin rapport om Forsvarets tilstand. Kommisjonen var bredt sammensatt
og ble ledet av statsforvalter Knut Storberget og besto av én representant
fra hvert parti (som fikk et valgresultat over sperregrensen). Videre
besto kommisjonen av representanter fra LO, NHO, Forsvaret, Forsvarets
forskningsinstitutt (FFI) og akademia. Kommisjonens mandat var å
vurdere hvilke mulige sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og
prioriteringer Norge må ta for best å ivareta norsk sikkerhet i et
10–20-årsperspektiv.
Rapporten varslet om behov for et paradigmeskifte i
norsk forsvarspolitikk og at Russlands angrepskrig mot Ukraina endrer
trusselbildet, noe som nødvendiggjør at styrkingen av Forsvaret
må igangsettes umiddelbart. Det er ingen tid å miste. Kommisjonen
var tydelig på at Forsvaret under vekslende regjeringer har blitt
underfinansiert, at etterslepene er store, og at de fremtidige behovene
er mange. For å dekke opp ubalansen og samtidig styrke kampkraften
må forsvarsbudsjettet økes kraftig. Kommisjonen var tydelig på at
Forsvarets behov må være styrende for budsjettets størrelse.
Kommisjonen anbefaler at Norge reetablerer et
reelt og troverdig totalforsvar. Det må etableres et sterkere samspill
med det norske sivilsamfunnet og Norges allierte i NATO, med særlig
vekt på samarbeidet med USA, men også tettere bånd med Tyskland
og Storbritannia. Kommisjonen har samlet seg om et sett med anbefalinger
innen følgende områder:
-
Styrking av forsvarsøkonomien
-
Styrking av styring, ledelse og ressursbruk
-
Styrking av Forsvarets egenevne
-
Styrking av totalforsvaret og det sivil-militære
samarbeidet
-
Styrking av alliert og internasjonalt samarbeid
Tiltakene vil innebære en varig og
betydelig styrking av Forsvaret og vil samtidig påvirke og endre
norsk samfunnsstruktur på en rekke områder.
Forsvarskommisjonen foreslår et bredt forsvarsforlik
om en økt ambisjon og en økonomisk opptrappingsplan for å styrke
forsvarsevnen (kapittel 17.2.1 side 321).
Forsvarskommisjonen foreslår et nytt ambisjonsnivå
for forsvarsevnen gjennom en tidsbegrenset ekstraordinær satsing
over ti år for å løfte hele forsvarsevnen, med særlig vekt på det
maritime domenet, for å kunne møte det teknologiske og geostrategiske
skiftet.
Forsvarskommisjonen anbefaler videre en styrking av
forsvarsbudsjettet gjennom tre tiltak (beregnet i 2022-kroner):
-
Et umiddelbart budsjettløft
på 15 mrd. kroner innen 2025 og 15 mrd. kroner i 2026, deretter
30 mrd. kroner årlig
-
Ekstraordinære bevilgninger på 400 mrd.
kroner over 10 år (40 mrd. kroner x 10)
-
Ytterligere budsjettøkning etter perioden
med ekstrabevilgninger på 10 mrd. kroner.
En styrking av forsvarsbudsjettet
i tråd med Forsvarskommisjonens anbefaling betyr at Norge tar et stort
steg i retning av å møte landets forpliktelse i NATO vedtatt under
toppmøtet i Wales i 2014 om å bruke minimum 2 pst. av BNP på forsvar.
Det vil også bidra til økt forutsigbarhet for Forsvaret ved å redusere
utfordringen med svingninger i forsvarsbudsjettenes andel av BNP
som følge av varierende olje- og gassinntekter. De 10 første årene
(2025–2034) vil forsvarsbudsjettet være i underkant av 3 pst. av
BNP. Men igjen, Forsvarskommisjonen har vurdert Forsvarets behov,
ikke prosenter.
Med dette som bakteppe er det naturlig at forsvarsbudsjettet
økes betydelig allerede i budsjettet for 2024. Skal man sikre dette,
må samtaler mellom partiene på Stortinget starte opp raskt. Det
er å anta at de fleste eventuelle økonomiske konsekvenser av Totalberedskapskommisjonens
rapport vil belastes andre budsjetter, og at disse ikke inngår i
partienes samtaler om styrkingen av forsvarsbudsjettet.
Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) som fremlegges
i juni 2023, vil være konkret med hensyn til hvilke behov Forsvarssjefen
har for å sikre militær kampkraft de neste 4 årene. Forsvarssjefens
behov og ambisjoner de neste 4 årene vil kunne finansieres med Forsvarskommisjonens
økonomiske ambisjonsnivå på 70 mrd. kroner årlig.