Bakgrunn
Koronapandemien og
medfølgende smitteverntiltak førte til en kraftig reduksjon i antall
kollektivreisende. Antall reisende er nå på vei opp igjen, men man er
likevel langt fra tallene på reisende som en hadde før pandemien.
Fram til pandemien økte antallet kollektivreiser jevnt og trutt
i sammenheng med et kollektivtilbud som over tid hadde blitt styrket
ved høy frekvens, kurant kostnadsnivå og storstilt utbygging flere
steder i landet. Nå står man ved et veiskille: Dersom en skal få
i gang veksten i bruken av buss, bane og trikk, trengs det kraftige
politiske virkemidler for å gjenopprette et attraktivt kollektivtilbud
som gjør det lett å velge miljøvennlig.
Rimelig og tilgjengelig
kollektivtrafikk for folk er et viktig tiltak for å utjevne forskjeller,
tilrettelegge for gode reisevaner, kutte klimagassutslipp, unngå
trafikkvekst i byene og skape smarte og effektive transportmåter.
I en tid hvor kostnadene
øker kraftig, er det mange som har en trang økonomisk hverdag. Reisekostnader er
en stor del av utgiftene til folk. De med dårligst økonomi har ikke
råd til bil og er avhengig av et godt utbygd kollektivnett for å
komme seg til jobb og daglige gjøremål. Å styrke kollektivtilbudet
og gjøre det billigere å reise kollektivt vil være ett av flere
bidrag for å lette byrden for folk flest. Fylkeskommunene opplever
også økende kostnader ved kollektivtransporten, og det vil være
behov for å ta grep for å unngå kutt i kollektivtilbudet i by og
land.
Tyskland innførte
i sommer et nasjonalt reisekort til 9 euro for å redusere energibruken,
men også som et bidrag til folk i en trangere økonomisk hverdag.
Ordningen var en stor suksess med 52 millioner solgte billetter. Resultatet
var 50 prosent økning på lengre togreiser, 63 prosent økning i kollektivbruk
blant kjøperne og at 1,8 millioner tonn CO2-utslipp ble unngått. Denne
ordningen vil videreføres i 2023 med en nasjonal billett til 49 euro.
Oslo innførte en
kampanje i november med lavere pris på månedsbillett, nedsatt fra
814 kroner til 499 kroner. Foreløpige tall viser at dette førte
til én million flere passasjerer, og fem prosent av befolkningen
erstattet bilreiser med kollektivtransport på grunn av kampanjen.
To av tre kroner som ble brukt på rabatten, ble tjent inn igjen
på mersalg. Bare den første uka ble salget mer enn tredoblet. Med
et nasjonalt månedskort vil man både kunne reise til og fra jobb,
dra på fritidsaktiviteter og besøke bestemor et helt annet sted
i landet på samme billett til en overkommelig pris. Kortet vil også
gjøre reise over hele landet svært lite komplisert, noe som kan gjøre
terskelen enda lavere for å ta det i bruk.
Innen 2030 skal Norge
ha kuttet 55 prosent av klimagassutslippene, og mange kommuner har
høyere mål for kutt i klimagasser. Veitrafikk står for en stor andel
av disse utslippene, og det er helt nødvendig med en transportrevolusjon.
I tillegg til satsing på null- og lavutslippskjøretøy må mange flere
reiser gjøres med gange, sykkel og kollektivtransport for å nå klimamålene.
Staten bør være en større bidragsyter enn de er i dag for å gjøre
det enklere for kommuner og fylker å satse på grønne reiser og i
større grad bruke de statlige virkemidlene for å få til dette.
Det er et stort potensial
for at tog kan ta en større andel av reisene i byområder og lengre
reiser mellom byer og tettsteder. Flere byer og tettsteder har lav
kapasitet og frekvens på avgangene. Sammen med storstilt motorveiutbygging
gjør dette at mange velger bilen framfor tog og annen kollektivtransport.
Antall reisende med fly mellom for eksempel Trondheim og Oslo og Bergen
og Oslo ligger i toppen i europeisk sammenheng. Et styrket togtilbud
med økt frekvens og kapasitet og redusert pris, både natt og dag,
vil gjøre at toget blir et reelt tilbud for flere. Store forsinkelser
reduserer attraktiviteten og tilliten til togtilbudet, og for å
sikre et forutsigbart togtilbud i folks hverdag bør punktlighet
og pålitelighet for togene økes gjennom styrket satsing på vedlikehold.
For å få velfungerende
bolig- og arbeidsregioner må staten legge til rette for effektive
måter å reise på. Å satse på gange, sykkel og kollektivtransport
vil gi mer effektiv trafikkavvikling og mindre kø for næringslivet
og andre som må bruke bilen. Ifølge transportetatenes innspill til Nasjonal
transportplan 2022–2033 vil byvekstavtalene og satsing på kollektivtransport,
sykkel og gange bidra til å redusere investeringsbehovet for veiinfrastruktur fordi
man reduserer slitasje samtidig som man utnytter eksisterende kapasitet
bedre og gir økt personkapasitet framfor å bygge kapasitetsøkende
veier.