Bakgrunn
Stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer er blant de best betalte i Norge. Politikerlønningene
har i lengre tid økt i takt med topplønningene i samfunnet, selv
om økningen har vært mer moderat de siste årene enn de foregående.
Samtidig er lønnsveksten til folkeflertallet lavere enn prisveksten.
Representantordningsutvalget
som ble satt ned i 2021 og framla sin rapport i januar 2023, skulle
ikke vurdere nivået på stortingsrepresentantenes godtgjørelse. Et
av prinsippene utvalget har lagt til grunn, er følgende:
«Stortingets ordninger
for stortingsrepresentanter skal være rimelige sammenlignet med
ytelser og velferdsordninger i samfunnet for øvrig.»
Forslagsstillerne
mener dette også må gjelde for godtgjørelsene, og at dette ikke
er tilfellet i dag.
For første gang i
manns minne opplever ikke flertallet i Norge økonomisk trygghet,
ifølge Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Norge står i en forskjellskrise. Forslagsstillerne
mener Stortinget må møte denne krisa med større måtehold på egne
vegne.
Medianlønnen i Norge
for heltidsansatte, altså det de som tjener akkurat midt på treet,
får ved fulltidsarbeid, er 49 540 kroner i måneden (SSB 2022). Godtgjørelsen
for stortingsrepresentanter er i dag om lag 1,8 ganger dette.
Forslagsstillerne
er opptatt av at Stortinget tar ansvar for å gjenreise tillit til
de folkevalgte, og mener et av tiltakene for å gjøre dette er at
vi som folkevalgte ikke rykker enda lenger fra folk som har valgt
oss inn på Stortinget, lønnsmessig. Godtgjørelsen for nasjonale
politikere bør heller knyttes til det faktiske lønnsnivået og den
reelle lønnsutviklingen i samfunnet.