Bakgrunn
Fremskrittspartiet har som ideologisk
utgangspunkt at elevene skal settes i sentrum i skolen.
Regjeringen Solberg
vedtok kort tid før valget i 2021 nasjonale regler som innebar at
fylkeskommunene enten må ha fritt skolevalg i hele fylket eller
fritt skolevalg innenfor fastsatte inntaksområder. I november 2021 fjernet
regjeringen Støre fritt skolevalg gjennom å oppheve de nasjonale
reglene om karakterbasert inntak.
I motsetning til
venstresiden mener forslagsstillerne at elevene selv bør få bestemme
hvilken skole de vil gå på. Ved fritt skolevalg kan alle elevene
søke seg til de videregående skolene de selv ønsker å gå på, uavhengig av
hvor de bor eller hvor skolene ligger. Det er elevenes karakterer
som avgjør hvilken skole de blir tatt inn på. For elever som er
bosatt i fylkeskommuner som ikke har fritt skolevalg, er bosted
avgjørende for hvilke videregående skoler de har mulighet til å
søke seg til. Det mener forslagsstillerne er en ordning som er til
hinder for elevene, som etter forslagsstillernes syn er de som til
syvende og sist bør få bestemme.
Forslagsstillerne
vil innføre helt fritt skolevalg og mener det er det mest desentraliserende
grepet som kan gjøres, for da flyttes makten bort fra politikere
og over til hver enkelt elev.
Elevene har mistet makt
Rød-grønne flertall
i en rekke fylkeskommuner har de siste årene fjernet fritt skolevalg
for sine ungdommer. Viken og Vestland fylkeskommuner er eksempler
på fylker som de siste årene har fått avviklet fritt skolevalg,
med store konsekvenser for fylkenes ungdommer. TV2 viste i august
2021 blant annet historien til en 15 år gammel jente fra Sande i
Sunnfjord, som gjennom flere år jobbet målrettet og hardt for å
komme inn på idrettslinja på Sogndal VGS for å følge sin drøm om
å satse på fotball. Til tross for et karaktersnitt på 5,2, ble hun
nektet inntak som følge av at det rød-grønne flertallet i fylket
avviklet fritt skolevalg. For å følge sin idrettsdrøm ble hun derfor nødt
til å flytte til Fredrikstad på den andre siden av landet for å
gå på en privat skole som tilbyr idrettslinje. Forslagsstillerne
ønsker å gi personer som denne 15 år gamle jenta makten og mulighetene
tilbake.
Mulighet for søknad på tvers av fylker
Forslagsstillerne
vil også vise til at fylkes- og kommunegrenser ikke nødvendigvis
best representerer naturlige bo- og arbeidsområder. For en elev
bosatt i Sande i Vestfold og Telemark vil eksempelvis Drammen i
Viken være et mye mer naturlig sted å søke skoleplass enn i eget
fylke. Lignende eksempler finner man i alle landets fylker. Fritt
skolevalg gir også elevene økt fleksibilitet, frihet og muligheter
i slike tilfeller.
Ifølge regjeringens
nettsider har i dag fylkeskommunene ulike inntakssystemer. Oslo,
Rogaland og Møre og Romsdal har fritt skolevalg i hele fylket, mens
Troms og Finnmark og Nordland er inndelt i henholdsvis fem og tre
inntaksområder. Agder, Innlandet, Vestfold og Telemark, Vestland,
Viken og Trøndelag følger ulike varianter av nærskoleprinsippet.
Elever skal fortsatt ha mulighet til søke på videregående skoler
i andre fylker enn hjemfylket dersom de ønsker det. Fylkeskommuner som
har ledig kapasitet, har plikt til å gi tilbud til søkere fra andre
fylker, jf. opplæringslova § 13-3.
Forslagsstillerne
mener fritt skolevalg i hele landet sikrer valgfrihet, slik at man
ikke er prisgitt postnummeret sitt eller hvilket fylke man bor i.
Ulike inntaksmodeller gir ulike forutsetninger som er til ugunst
for den enkelte elev.
Økt sosial mobilitet
Fritt skolevalg handler
minst like mye om retten til å velge seg bort fra nærskolen sin.
Nærskoleprinsippet passer ikke for alle, og mange opplever at de
nærmest blir tvunget til å gå på en skole de bare ønsker seg bort fra.
Har du for eksempel blitt utsatt for mobbing på ungdomsskolen, kan
det hende du ønsker å søke deg vekk fra nærskolen din for å kunne
oppsøke et nytt miljø.
Videre mener forslagsstillerne
at fritt skolevalg er med på å øke den sosiale mobiliteten og bidra
til å redusere sosial segregasjon mellom skolene ved at den enkelte
elev gjennom eget ønske og egen innsats kan velge skoler i andre
geografiske områder enn sitt eget sosiale nærmiljø.
Forslagsstillerne
har også tro på at fritt skolevalg vil gjøre at skolene må satse
på økt innovasjon og kreativitet for å fremstå attraktive og tilby
det beste tilbudet til elevene. Forslagsstillerne mener fritt skolevalg
vil gi mer åpenhet og transparens om skolene og deres prestasjoner,
da elever og andre interessenter kan sammenligne og vurdere forskjellige
skolers resultater og tilbud. På denne måten vil skolene ha noe
å strekke seg etter for å gi best mulig tilbud.
Skolene må få kjempe om elevene
Forslagsstillerne
mener fritt skolevalg kan bidra til å øke konkurransen mellom skolene,
noe som kan føre til bedre kvalitet og større tilpasning til elevenes
behov og interesser. Det kan også gi elevene og foreldrene mer makt
og ansvar i valget av skole for barna i sine familier, og dermed
øke deres engasjement i skole-hjem-samarbeidet. Fritt skolevalg
kan også føre til at skolene blir mer inkluderende og fokuserte
på å oppfylle de individuelle behovene til elever med ulik bakgrunn
og ulike ferdigheter.
Forslagsstillerne
mener fritt skolevalg bør innføres i alle landets fylker. Samtidig
er det viktig for forslagsstillerne å avgrense maksimal reiseavstand
for den enkelte elev. Forslagsstillerne mener ikke at elever skal
måtte ha unødig lang reisevei til skolen dersom de selv ikke ønsker
det. Dette er imidlertid innretninger forslagsstillerne ønsker å
se nærmere på gjennom innspill i høringen og behandlingen av forslaget.
Det kan eksempelvis være mulig å se på en form for garanti for plass
innenfor en lengre liste med ønskede skoler som man setter opp,
eller innenfor eget fylke, dersom man ikke får sine toppønsker innvilget.