Bakgrunn
Med virkning fra
1. februar 2023 foretok regjeringen en kraftig økning av bøtesatsene
i trafikksaker som avgjøres etter forskrift om forenklet forelegg
i vegtrafikksaker. De allerede høye bøtesatsene ble da økt med 30
pst., til tross for at de fleste relevante aktører har uttrykt motstand
mot den kraftige økingen. Det vises herunder til at Riksadvokaten,
Politidirektoratet, Utrykningspolitiet, Advokatforeningen og Trygg
Trafikk har uttrykt seg negativt til en så kraftig økning i bøtesatsene som
den regjeringen nå har gjennomført.
Forslagsstillerne
vil fremheve følgende fra Riksadvokatens høringsuttalelse:
«Slik høringen er
opplyst nå, kan riksadvokaten ikke slutte seg til forslaget om å
øke bøtesatsene for forenklede forelegg. Etter riksadvokatens syn
er det grunn til å stille spørsmål ved den begrunnelsen som forslaget støtter
seg på. En savner videre en nærmere vurdering av de prinsipielle
og rettssikkerhetsmessige motforestillinger som kan rettes mot en
slik markant økning av standardiserte bøtesatser, se nedenfor. Det
vises også til høringsuttalelsen fra Utrykningspolitiet som er av
den klare oppfatning at oppjustering av bøtesatsene ikke bør finne
sted før virkning av forrige økning er klarlagt.»
Forslagsstillerne
vil videre vise til den informasjonen som har fremkommet om prosessen
som ledet frem til beslutningen om å oppjustere bøtesatsene med 30
pst. I en e-post fra Justis- og beredskapsdepartementet til Samferdselsdepartementet
den 20. oktober 2022 fremgår det at regjeringen i augustkonferansen
for 2023-budsjettet besluttet å oppjustere bøtesatsene i forskrift
om forenklet forelegg i vegtrafikksaker. Samferdselsdepartementets
høringsbrev er datert 8. november 2022, og høringsfristen i saken
var 20. desember 2022. Høringen i saken ble tilsynelatende gjennomført
flere måneder etter at den kraftige oppjusteringen av bøtesatsene
ble besluttet.
Slik forslagsstillerne
ser det, fremstår beslutningen om å øke bøtesatsene med 30 pst.
i all hovedsak grunnet på fiskale hensyn, og beslutningen ble fattet
før en eventuell trafikksikkerhetsmessig gevinst av økningen var utredet.
Slik dette fremstår, er økningens eneste funksjon at den skal øke
statens inntjening fra reaksjoner for trafikkovertredelser ved forenklet
forelegg. Forslagsstillerne mener på denne bakgrunn at det kan stilles
spørsmål ved den forvaltningsrettslige siden av dette vedtaket,
konkret om det her er tatt utenforliggende hensyn ettersom det budsjettmessige
hensynet fremstår som det mest sentrale.
Da regjeringen av
budsjetthensyn har fattet en beslutning om å straffe norske trafikanter
hardere enn trafikale hensyn skille tilsi, mener forslagsstillerne
at det er Stortingets oppgave å skjerme trafikantene fra å bli en ren
inntektskilde på regjeringens budsjett.